Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. okt. 2011 kl. 05:44
, 12. okt. 2011Korr. ekstern lenke
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Ekstern lenke) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr. ekstern lenke) |
||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
=== Sosialdemokratenes landskonferanse i 1919 === | === Sosialdemokratenes landskonferanse i 1919 === | ||
Arbeiderpartiets landsmøte i 1919 vedtok å melde partiet inn i Komintern. De mer kontroversielle sakene som å bryte med parlamentarismen, innføre rådsrepublikken og proletariatets diktatur ble utsatt. Men tendensen var klar: Den revolusjonære linja sto foran et avgjørende gjennombrudd. Både den syndikalistiske tranmælfløyen og den marxist-leninistiske fløyen betegnet seg sjøl som kommunister. Opposisjonen organiserte seg også sterkere i løpet av landsmøtet. Det ble dannet en aksjonsgruppe som tok navnet Den sosialdemokratiske opposisjon. Gruppa valgte også et styre med stortingsmann Anders Buen – som opprinnelig var fra [[Gransherad]] i [[Telemark]], men representerte [[Trondheim]] på Stortinget – som formann. [[Anders Øie]] var sekretær. For øvrig satt Michael Puntervold fra [[Narvik]], [[Carl Severin Bentzen]] (1882- 1956) fra [[Hønefoss]] og [[Martha Tynæs]], som opprinnelig var fra [[Flora]] i [[Sogn og Fjordane]], men på dette tidspunkt bodde i [[Kristiania]].<ref> | Arbeiderpartiets landsmøte i 1919 vedtok å melde partiet inn i Komintern. De mer kontroversielle sakene som å bryte med parlamentarismen, innføre rådsrepublikken og proletariatets diktatur ble utsatt. Men tendensen var klar: Den revolusjonære linja sto foran et avgjørende gjennombrudd. Både den syndikalistiske tranmælfløyen og den marxist-leninistiske fløyen betegnet seg sjøl som kommunister. Opposisjonen organiserte seg også sterkere i løpet av landsmøtet. Det ble dannet en aksjonsgruppe som tok navnet Den sosialdemokratiske opposisjon. Gruppa valgte også et styre med stortingsmann Anders Buen – som opprinnelig var fra [[Gransherad]] i [[Telemark]], men representerte [[Trondheim]] på Stortinget – som formann. [[Anders Øie]] var sekretær. For øvrig satt Michael Puntervold fra [[Narvik]], [[Carl Severin Bentzen]] (1882- 1956) fra [[Hønefoss]] og [[Martha Tynæs]], som opprinnelig var fra [[Flora]] i [[Sogn og Fjordane]], men på dette tidspunkt bodde i [[Kristiania]].<ref>Kjeldstadli, Knut: «Tynæs, Martha», artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 9, 2005: s. 271. Se: http://snl.no/.nbl_biografi/Martha_Tyn%C3%A6s/utdypning</ref> | ||
Seinere samme år – i november 1919 – ble det arrangert en landskonferanse for omtrent 100 utsendinger fra sosialdemokratiske foreninger over hele landet. Hovedspørsmålet på konferansen var om opposisjonen skulle bli stående i DNA eller danne et eget parti. Resultatet av forhandlingene var et vedtak om å bli værende i partiet som opposisjonsgruppe med et sentralstyre i Kristiania og et landsstyre på 10 medlemmer. Sentralstyre fikk denne sammensetningen: [[Sverre Iversen]] (1879-1967) var formann, Michael Puntervold var nestformann og Oscar Ruud sekretær. Ruud ble seinere avløst av [[Josef Larsson]] (1893-1987). For øvrig satt Magnus Nilssen, Anders Øie, Martha Tynæs og [[Carl Øien]] (1876-) fra [[Aker]]. Til opposisjonsgruppas landsstyre valgte konferansen følgende personer: [[Kr. Haslie]] ([[Østfold]]), [[Carl Severin Bentzen]] (Buskerud), [[T. Tellefsen]] ([[Aust-Agder]]), [[Magnus Karlson]] ([[Stavanger]]), [[Anders Thortvedt]] ([[Kristiansand]]), [[H. Sjurset]] ([[Bergen]]), [[Olav Oksvik]] ([[Romsdal]]), [[Anders Buen]] ([[Trøndelag]]), [[Meyer Foshaug]] ([[Troms]]) og [[Thv. Frauverud]] ([[Romerike]]).<ref>Fostervoll 1969: s. 67f.</ref> Landskonferansen vedtok også å gi ut en landsdekkende publikasjon, som fikk navnet «[[Arbeider-politikken]]». Først nummer kom ut på nåret 1920. Redaktør var [[Oscar Pedersen]] (1885-), opprinnelig fra [[Haugesund]], men bosatt i [[Kristiania]]. Pedersen hadde tidligere vært bestyrer for Arbeidernes Pressekontor. [[Hans Amundsen]] (1885-1967) ble redaksjonssekretær. Amundsen var født i [[Vestre Aker]] og hadde tidligere vært medarbeider i «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]] og «Social-Demokraten», og han var redaktør av «Folket».<ref>Fostervoll 1969: s. 68.</ref> | Seinere samme år – i november 1919 – ble det arrangert en landskonferanse for omtrent 100 utsendinger fra sosialdemokratiske foreninger over hele landet. Hovedspørsmålet på konferansen var om opposisjonen skulle bli stående i DNA eller danne et eget parti. Resultatet av forhandlingene var et vedtak om å bli værende i partiet som opposisjonsgruppe med et sentralstyre i Kristiania og et landsstyre på 10 medlemmer. Sentralstyre fikk denne sammensetningen: [[Sverre Iversen]] (1879-1967) var formann, Michael Puntervold var nestformann og Oscar Ruud sekretær. Ruud ble seinere avløst av [[Josef Larsson]] (1893-1987). For øvrig satt Magnus Nilssen, Anders Øie, Martha Tynæs og [[Carl Øien]] (1876-) fra [[Aker]]. Til opposisjonsgruppas landsstyre valgte konferansen følgende personer: [[Kr. Haslie]] ([[Østfold]]), [[Carl Severin Bentzen]] (Buskerud), [[T. Tellefsen]] ([[Aust-Agder]]), [[Magnus Karlson]] ([[Stavanger]]), [[Anders Thortvedt]] ([[Kristiansand]]), [[H. Sjurset]] ([[Bergen]]), [[Olav Oksvik]] ([[Romsdal]]), [[Anders Buen]] ([[Trøndelag]]), [[Meyer Foshaug]] ([[Troms]]) og [[Thv. Frauverud]] ([[Romerike]]).<ref>Fostervoll 1969: s. 67f.</ref> Landskonferansen vedtok også å gi ut en landsdekkende publikasjon, som fikk navnet «[[Arbeider-politikken]]». Først nummer kom ut på nåret 1920. Redaktør var [[Oscar Pedersen]] (1885-), opprinnelig fra [[Haugesund]], men bosatt i [[Kristiania]]. Pedersen hadde tidligere vært bestyrer for Arbeidernes Pressekontor. [[Hans Amundsen]] (1885-1967) ble redaksjonssekretær. Amundsen var født i [[Vestre Aker]] og hadde tidligere vært medarbeider i «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]] og «Social-Demokraten», og han var redaktør av «Folket».<ref>Fostervoll 1969: s. 68.</ref> | ||