Skribenter
53 300
redigeringer
(Ny side: {{thumb|Norsk Sangerforbunds logo 1.JPG|Norsk Sangerforbunds logo.}} {{thumb|Norsk Sangerforbunds fane.jpg|Norsk Sangerforbunds fane.}} {{thumb|Tonens makt - faksimile.jpg|''Tonens Makt'…) |
m (Pirk) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Norsk Sangerforbund]]''' (NSF) ble grunnlagt den 1. mai 1908, og er den eldste landsdekkende sangerorganisasjonen i Norge. Det var opprinnelig et forbund for [[arbeiderkor]], og het også en periode Norges Arbeidersangerforbund. I dag er NSF politisk og religiøst uavhengig. Alle damekor, mannskor og blanda kor kan være medlemmer, og det er også et eget utvalg for barne- og ungdomskor. | '''[[Norsk Sangerforbund]]''' (NSF) ble grunnlagt den 1. mai 1908, og er den eldste landsdekkende sangerorganisasjonen i Norge. Det var opprinnelig et forbund for [[arbeiderkor]], og het også en periode Norges Arbeidersangerforbund. I dag er NSF politisk og religiøst uavhengig. Alle damekor, mannskor og blanda kor kan være medlemmer, og det er også et eget utvalg for barne- og ungdomskor. | ||
Ideen om å danne forbundet kom under et stevne i [[Oslo|Kristiania]] i 1907. [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] skulle innvies, og det ble holdt [[LO]]-kongress og en større faglig konferanse i byen. I den forbindelse ble det holdt et stevne for fem kor fra Kristiania og fire fra andre steder: fagforeningskorene | Ideen om å danne forbundet kom under et stevne i [[Oslo|Kristiania]] i 1907. [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] skulle innvies, og det ble holdt [[LO]]-kongress og en større faglig konferanse i byen. I den forbindelse ble det holdt et stevne for fem kor fra Kristiania og fire fra andre steder: fagforeningskorene fra [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]] og arbeiderkorene fra [[Horten]] og [[Drammen]]. Folkets Hus ble ikke ferdig i tide, men stevnet ble allikevel arrangert, og underveis kom det et forslag om å danne et landsdekkende sangerfordbund. Det ble valgt en komité for å forberede dette, og den 1. mai 1908 kom det formelle stiftelsen. | ||
Medlemsbladet ''[[Tonens Makt]]'' kommer ut fire ganger i året. Den første utgaven kom i 1909, og skal ha vært det første sangerbladet i Norge. | Medlemsbladet ''[[Tonens Makt]]'' kommer ut fire ganger i året. Den første utgaven kom i 1909, og skal ha vært det første sangerbladet i Norge. | ||
Ved tiårsjubileet i 1918 var det bare kor fra [[Østlandet]] som var med. Det var også bare mannskor som fikk bli medlemmer. På landsmøtet i 1918 ble det vedtatt at også damekor kunne bli med, under forutsetning av at de hadde en tilknytning til arbeiderbevegelsen. Dette vedtaket førte til at forbundet begynte å vokse. Det ble danna distriktsforbund rundt om i landet, med Bratsberg Arbeidersangeres Amtsforbund, senere [[Telemark Arbeidersangerforbund]], som det første. | Ved tiårsjubileet i [[1918]] var det bare kor fra [[Østlandet]] som var med. Det var også bare mannskor som fikk bli medlemmer. På landsmøtet i 1918 ble det vedtatt at også damekor kunne bli med, under forutsetning av at de hadde en tilknytning til arbeiderbevegelsen. Dette vedtaket førte til at forbundet begynte å vokse. Det ble danna distriktsforbund rundt om i landet, med Bratsberg Arbeidersangeres Amtsforbund, senere [[Telemark Arbeidersangerforbund]], som det første. | ||
I 1920-åra ble det danna flere foreninger som ikke ble med i Norsk Sangerforbund, ettersom de enten ikke hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen, eller de ønska å være nøytrale. [[Norges Landssangerforbund]] og [[Norsk | I 1920-åra ble det danna flere foreninger som ikke ble med i Norsk Sangerforbund, ettersom de enten ikke hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen, eller de ønska å være nøytrale. [[Norges Landssangerforbund]] og [[Norsk Mandssangerforbund]] ble danna i [[1921]]. Samme år ble det foreslått på landsmøtet til Norsk Sangerforbund å endre navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette ble nedstemt. Gjennom 1920-åra, som var en vanskelig tid for de fleste arbeidere, var koraktiviteter en kjærkommen avkobling fra bekymringer. Spesielt stevnene var viktige; de ga en mulighet til å reise rundt i landet og treffe andre arbeidersangere. I [[1924]] kom det et forslag om å utelukke damekorene, men dette ble nedstemt. I [[1925]] begynte forbundet med dirigentkurs. | ||
Pinsen 1933 ble 25-årsjubileet feira i Oslo, med 39 kor på stevnet. Fjorten aktive sangere som hadde vært med fra starten av mottok spesiell heder på stevnet. 1930-åra ble også en god tid for forbundet, med dobling av medlemsmassen fra 1933 til 1938. Stevnet i [[Bergen]] i 1938, med femti kor og stor oppslutning fra bergenserne, ble det største i [[mellomkrigstida]]. | Pinsen [[1933]] ble 25-årsjubileet feira i Oslo, med 39 kor på stevnet. Fjorten aktive sangere som hadde vært med fra starten av mottok spesiell heder på stevnet. 1930-åra ble også en god tid for forbundet, med dobling av medlemsmassen fra 1933 til [[1938]]. Stevnet i [[Bergen]] i 1938, med femti kor og stor oppslutning fra bergenserne, ble det største i [[mellomkrigstida]]. | ||
Rundt krigsutbruddet i 1940 var det 10 distriktsforbund og rundt 8500 medlemmer i NSF. Det var frykt for at forbundet ville bli stengt ned i likhet med andre deler av arbeiderbevegelsen, men merkelig nok skjedde det aldri. ''Tonens Makt'' ble stoppa en periode etter å ha vært litt for åpen i noen uttalelser, men ellers var det ikke noen restriksjoner mot forbundet. Den store utfordringa kom for de enkelte korene. Mange ble fratatt øvingslokaler, og det var også forbud mot samling i større grupper. Det ble umulig å arrangere stevner. I noen kor oppsto det motstandsgrupper. Da [[Haakon VII]] vendte tilbake til Norge i 1945 var omkring halvparten av de 8000 sangerne som hyllet ham på slottsbakken NSF-medlemmer. | Rundt [[Andre verdenskrig|krigsutbruddet]] i [[1940]] var det 10 distriktsforbund og rundt 8500 medlemmer i NSF. Det var frykt for at forbundet ville bli stengt ned i likhet med andre deler av arbeiderbevegelsen, men merkelig nok skjedde det aldri. ''Tonens Makt'' ble stoppa en periode etter å ha vært litt for åpen i noen uttalelser, men ellers var det ikke noen restriksjoner mot forbundet. Den store utfordringa kom for de enkelte korene. Mange ble fratatt øvingslokaler, og det var også forbud mot samling i større grupper. Det ble umulig å arrangere stevner. I noen kor oppsto det motstandsgrupper. Da [[Haakon VII]] vendte tilbake til Norge i [[1945]] var omkring halvparten av de 8000 sangerne som hyllet ham på slottsbakken NSF-medlemmer. | ||
Etter krigen kom det til nye medlemmer, men det var også en del som forsvant til andre sysler. Den første tida gikk med til å bygge opp forbundet igjen etter fem år med lite aktivitet. I 1947 kom det første stevnet, som ble holdt i [[Trondheim]]. Det var med 110 kor og 2200 sangere. | Etter krigen kom det til nye medlemmer, men det var også en del som forsvant til andre sysler. Den første tida gikk med til å bygge opp forbundet igjen etter fem år med lite aktivitet. I [[1947]] kom det første stevnet, som ble holdt i [[Trondheim]]. Det var med 110 kor og 2200 sangere. Sangermiddagen måtte avvikles på fire ulike steder, med høytalerforbindelse mellom lokalene så talene kunne høres av alle. Ved 50-årsjubileet i [[1958]] ble det arrangert et nordisk stevne i Oslo, der det var med 7000 sangere. 3700 norske sangere framførte en fellessang med arbeidersanger. | ||
Diskusjonen om navnet kom opp igjen etter krigen. Forslaget om å skifte til Norsk Arbeidersangforbund hadde blitt nedstemt tre ganger. De som ville skifte navn hadde fått et nytt argument siden sist. Norsk Sangerforbund ble nemlig forkorta NS, ikke NSF som i dag. Det å dele forkortelse med [[ | Diskusjonen om navnet kom opp igjen etter krigen. Forslaget om å skifte til Norsk Arbeidersangforbund hadde blitt nedstemt tre ganger. De som ville skifte navn hadde fått et nytt argument siden sist. Norsk Sangerforbund ble nemlig forkorta NS, ikke NSF som i dag. Det å dele forkortelse med [[Nasjonal Samling]] var jo svært uheldig. Dermed gikk navneendringsforslaget gjennom på landsmøtet i Trondheim i [[1949]], med 121 stemmer for og bare 24 mot. Det ble også vedtatt at man skulle jobbe for barnekorsaken. | ||
I 1970-åra ble vedtektene endra, slik at alle kor kunne bli medlem, uavhengig av tilknytning til arbeiderbevegelsen. Mange av korene og distriktsforbundene fjerna også arbeider- fra navnene sine. | I 1970-åra ble vedtektene endra, slik at alle kor kunne bli medlem, uavhengig av tilknytning til arbeiderbevegelsen. Mange av korene og distriktsforbundene fjerna også arbeider- fra navnene sine. |