Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Norsk Syndikalistisk Føderasjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 12:49
, 30. apr. 2013ingen redigeringsforklaring
m (→Stiftelsen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|NSF1918.jpg|Norsk Syndikalistisk Føderasjons andre kongress i 1918.|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|NSF1918.jpg|Norsk Syndikalistisk Føderasjons andre kongress i 1918.|Ukjent}} | ||
'''[[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]''' (oppr. '''Norsk Syndikalistisk Federation''', '''NSF''') var en [[syndikalisme|syndikalistisk]] fagforening som ble grunnlagt i [[1916]]/[[1917]]. Føderasjonen var aktiv fram til [[1950]]-åra, da synkende medlemstall og aktivitetsnivå førte til at den gradvis døde hen. Det er mulig at den ble oppløst i [[1964]]/[[1965]], men det var enda i noen år enkelte blaff av aktivitet. I [[1973]] ble det holdt et nytt møte der en formell nedleggelse er dokumentert. Organisasjonen ble senere, i [[1977]], gjenopplivet som [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. | '''[[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]''' (oppr. '''Norsk Syndikalistisk Federation''', '''NSF''') var en [[syndikalisme|syndikalistisk]] fagforening som ble grunnlagt i [[1916]]/[[1917]]. Føderasjonen var aktiv fram til [[1950]]-åra, da synkende medlemstall og aktivitetsnivå førte til at den gradvis døde hen. Det er mulig at den ble oppløst i [[1964]]/[[1965]], men det var enda i noen år enkelte blaff av aktivitet. I [[1973]] ble det holdt et nytt møte der en formell nedleggelse er dokumentert. Organisasjonen ble senere, i [[1977]], gjenopplivet som [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. </onlyinclude> | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
De første tiårene av [[1900-tallet]] var en tid med mange splittelser i [[arbeiderbevegelsen]]. I Norge var det i rundt [[1910]] ikke noe sterkt [[anarkisme|anarkistisk]] miljø, men etter en storstreik i [[Sverige]] i [[1909]] kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant [[rallar]]ne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i [[1911]] ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor [[arbeidskonflikten i 1911|arbeidskonflikt]]. [[Fagopposisjonen av 1911]] ble et radikalt alternativ til [[Landsorganisasjonen]], men enkelte radikalere i [[Norsk Stenhuggerforbund]] valgte å knytte seg til syndikalistene. De organiserte seg i norske lokallag av Sverige Arbetares Centralorganisation (SAC), en anarkosyndakalistisk fagforening som fortsatt er aktiv i Sverige. Lagene, kalt ''Lokale Samorganisasjoner'' (LS), ble tilslutta SACs distrikt [[Bohuslän|Båhuslen]]. Det svenske bladet ''Syndikalisten'' ble spredd blant arbeidere. Man begynte også å spre [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]s blad ''[[Direkte Aktion]]'', som politisk sto syndikalismen nær. | <onlyinclude>De første tiårene av [[1900-tallet]] var en tid med mange splittelser i [[arbeiderbevegelsen]]. I Norge var det i rundt [[1910]] ikke noe sterkt [[anarkisme|anarkistisk]] miljø, men etter en storstreik i [[Sverige]] i [[1909]] kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant [[rallar]]ne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i [[1911]] ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor [[arbeidskonflikten i 1911|arbeidskonflikt]]. </onlyinclude> [[Fagopposisjonen av 1911]] ble et radikalt alternativ til [[Landsorganisasjonen]], men enkelte radikalere i [[Norsk Stenhuggerforbund]] valgte å knytte seg til syndikalistene. De organiserte seg i norske lokallag av Sverige Arbetares Centralorganisation (SAC), en anarkosyndakalistisk fagforening som fortsatt er aktiv i Sverige. Lagene, kalt ''Lokale Samorganisasjoner'' (LS), ble tilslutta SACs distrikt [[Bohuslän|Båhuslen]]. Det svenske bladet ''Syndikalisten'' ble spredd blant arbeidere. Man begynte også å spre [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]s blad ''[[Direkte Aktion]]'', som politisk sto syndikalismen nær. | ||
I Østfold var det i [[1913]] åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, og i [[1914]] og [[1915]] kom to til. Så kom en rask økning, med ni nye lag i løpet av [[1916]]/[[1917]]. Det var i [[1916]] 775 medlemmer, hvorav de fleste var svensker. Noen få nordmenn og finner slutta seg til gruppene, som sto i opposisjon både til Landsorganisasjonen og Fagopposisjonen. Fra begge disse hold satte man lite pris på konkurransen. LO, og spesielt [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] ville ha medlemmene inn i sin fold, mens Fagopposisjonen var negativ til en splittelse av de radikale kreftene. | I Østfold var det i [[1913]] åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, og i [[1914]] og [[1915]] kom to til. Så kom en rask økning, med ni nye lag i løpet av [[1916]]/[[1917]]. Det var i [[1916]] 775 medlemmer, hvorav de fleste var svensker. Noen få nordmenn og finner slutta seg til gruppene, som sto i opposisjon både til Landsorganisasjonen og Fagopposisjonen. Fra begge disse hold satte man lite pris på konkurransen. LO, og spesielt [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] ville ha medlemmene inn i sin fold, mens Fagopposisjonen var negativ til en splittelse av de radikale kreftene. | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1916]] | [[Kategori:Etableringer i 1916]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1973]] | [[Kategori:Opphør i 1973]] | ||
{{F1}} | |||