322 962
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{ikke koord}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
<onlyinclude>De første tiårene av [[1900-tallet]] var en tid med mange splittelser i [[arbeiderbevegelsen]]. I Norge var det i rundt [[1910]] ikke noe sterkt [[anarkisme|anarkistisk]] miljø, men etter en storstreik i [[Sverige]] i [[1909]] kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant [[rallar]]ne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i [[1911]] ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor [[arbeidskonflikten i 1911|arbeidskonflikt]]. </onlyinclude> [[Fagopposisjonen av 1911]] ble et radikalt alternativ til [[Landsorganisasjonen]], men enkelte radikalere i [[Norsk Stenhuggerforbund]] valgte å knytte seg til syndikalistene. De organiserte seg i norske lokallag av | <onlyinclude>De første tiårene av [[1900-tallet]] var en tid med mange splittelser i [[arbeiderbevegelsen]]. I Norge var det i rundt [[1910]] ikke noe sterkt [[anarkisme|anarkistisk]] miljø, men etter en storstreik i [[Sverige]] i [[1909]] kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant [[rallar]]ne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i [[1911]] ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor [[arbeidskonflikten i 1911|arbeidskonflikt]]. </onlyinclude> [[Fagopposisjonen av 1911]] ble et radikalt alternativ til [[Landsorganisasjonen]], men enkelte radikalere i [[Norsk Stenhuggerforbund]] valgte å knytte seg til syndikalistene. De organiserte seg i norske lokallag av [[Sveriges Arbetares Centralorganisation]] (SAC), en syndikalistisk fagforening som fortsatt er aktiv i Sverige. Lagene, kalt ''Lokale Samorganisasjoner'' (LS), ble tilslutta SACs distrikt [[Bohuslän|Båhuslen]]. Det svenske bladet ''Syndikalisten'' ble spredd blant arbeidere. Man begynte også å spre [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]s blad ''[[Direkte Aktion]]'', som politisk sto syndikalismen nær. | ||
I Østfold var det i [[1913]] åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, og i [[1914]] og [[1915]] kom to til. Så kom en rask økning, med ni nye lag i løpet av [[1916]]/[[1917]]. Det var i [[1916]] 775 medlemmer, hvorav de fleste var svensker. Noen få nordmenn og finner slutta seg til gruppene, som sto i opposisjon både til Landsorganisasjonen og Fagopposisjonen. Fra begge disse hold satte man lite pris på konkurransen. LO, og spesielt [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] ville ha medlemmene inn i sin fold, mens Fagopposisjonen var negativ til en splittelse av de radikale kreftene. | I Østfold var det i [[1913]] åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, og i [[1914]] og [[1915]] kom to til. Så kom en rask økning, med ni nye lag i løpet av [[1916]]/[[1917]]. Det var i [[1916]] 775 medlemmer, hvorav de fleste var svensker. Noen få nordmenn og finner slutta seg til gruppene, som sto i opposisjon både til Landsorganisasjonen og Fagopposisjonen. Fra begge disse hold satte man lite pris på konkurransen. LO, og spesielt [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] ville ha medlemmene inn i sin fold, mens Fagopposisjonen var negativ til en splittelse av de radikale kreftene. | ||