Norsk etnologisk gransking: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Pløying med to-spann på Gunhildrud på Fiskum (oeb-195855).jpg|Pløying med tospann på [[Fiskum]] (1935).|Erik Hægstad/Eiker arkiv}}[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble oppretta i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie. Arbeidet skjer ved utsending av (lengre) spørrelister og (kortere) særemner, som et nettverk av privatpersoner svarer på. I begynnelsen var det faste hjemmelsmenn som svarte på spørsmålene på vegne av sitt miljø eller si bygd. Etterhvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Det var per 2015 blitt gjennomført mer enn 300 slike undersøkelser - noen på initiativ fra NEG selv, andre på initiativ fra eller i samarbeid med forskere, organisasjoner og institusjoner utenfor NEG.<onlyinclude></onlyinclude>  
{{thumb|Pløying med to-spann på Gunhildrud på Fiskum (oeb-195855).jpg|Pløying med tospann på [[Fiskum]] (1935).|Erik Hægstad/Eiker arkiv}}[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble oppretta i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.  
 
Arbeidet skjer ved utsending av (lengre) spørrelister og (kortere) særemner, som et nettverk av privatpersoner svarer på. I begynnelsen var det faste hjemmelsmenn som svarte på spørsmålene på vegne av sitt miljø eller si bygd. Etterhvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Det var per 2015 blitt gjennomført mer enn 300 slike undersøkelser - noen på initiativ fra NEG selv, andre på initiativ fra eller i samarbeid med forskere, organisasjoner og institusjoner utenfor NEG.<onlyinclude></onlyinclude>  


De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knytta til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelista om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]]. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtida, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].
De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knytta til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelista om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]]. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtida, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].
Skribenter
2 246

redigeringer