323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:NEG logo liten.jpg|miniatyr|Logo for Norsk etnologisk gransking|alt=]] | <onlyinclude>[[Fil:NEG logo liten.jpg|miniatyr|Logo for Norsk etnologisk gransking|alt=]] | ||
[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking. | [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
[[Fil:NEG Høybærar.jpg|alt=|miniatyr|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]] | [[Fil:NEG Høybærar.jpg|alt=|miniatyr|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]] | ||
Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia|NEG Varia]]. | <onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia|NEG Varia]]. | ||
I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]]. | I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].</onlyinclude> | ||
Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar. | Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar. | ||