323 355
redigeringer
m (Litt til) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Holsvik_notlag_ca_1910_a.jpg|Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910}}Notlag er opp gjenom tidene brukt som felles omgrep/begrep for eigarskap til not og driftsmidlar for å bruke nota. | <onlyinclude>{{thumb|Holsvik_notlag_ca_1910_a.jpg|Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910}}Notlag er opp gjenom tidene brukt som felles omgrep/begrep for eigarskap til not og driftsmidlar for å bruke nota. | ||
Eigarskapen kan vere eine-eigarar, men det vanlegaste var nok parts-eigarskap/lut-lag. I lut-lag var det frå gammalt vanleg med "bolkenøter", at kvar part eigde og heldt vedlike ein på førehand bestemt bolk/lut/del av ei not. Bolkane var merka og rettar og plikter i høve til eigarskap var regulert etter [[Kjeldearkiv:Om Aarset notlag|den gamle notlova]] langt bakover i tid. Fram til om lag 1930 var det vanleg med heil- og halve-lutar. Heil lut hadde to mann (personar) oppmøte og halv lut ein mann. Lettare nøter og mekanisering av drifta har | Eigarskapen kan vere eine-eigarar, men det vanlegaste var nok parts-eigarskap/lut-lag. I lut-lag var det frå gammalt vanleg med "bolkenøter", at kvar part eigde og heldt vedlike ein på førehand bestemt bolk/lut/del av ei not. Bolkane var merka og rettar og plikter i høve til eigarskap var regulert etter [[Kjeldearkiv:Om Aarset notlag|den gamle notlova]] langt bakover i tid. Fram til om lag 1930 var det vanleg med heil- og halve-lutar. Heil lut hadde to mann (personar) oppmøte og halv lut ein mann.</onlyinclude> Lettare nøter og mekanisering av drifta har gjort drifta meir effektiv og behovet for folk til drift avtakande. Rundt 1900 var det framleis mykje nøter av hampetråd i drift. Ei not på 150 famner trong 15 til 20 mann til drift med robåtar. Mellom 1900 og 1930 hadde bommullsnota, motoren og motordriven "sute"/rull vorte vanleg. Behovet for mannskap til same notlengde var 5 - 8 stykke. Frå 1960 og utover kom nylonnota og lettare brukbart mekanisk utstyr. Ein enda oppe med at ein person kunne bruke notstørrelse som ein trong 20 stykke til 50 - 60 år før. | ||
Den vidare utviklinga frå rundt 1970 var at kombinasjonsdrift mellom jordbruk og fiske fall ut då det vart sett minsteverdi av årleg fangst og plassering på rett plass i fiskarmanntalet for å få delta. Det vart oppretta kvoter og kvotehandel. Ved at fisken ikkje vandrar årvisst til same fjord/destinasjon dett dei små notlaga ut av denn grunn dei ikkje kan dokumentere årleg fangs i høveleg størrelse. | Den vidare utviklinga frå rundt 1970 var at kombinasjonsdrift mellom jordbruk og fiske fall ut då det vart sett minsteverdi av årleg fangst og plassering på rett plass i fiskarmanntalet for å få delta. Det vart oppretta kvoter og kvotehandel. Ved at fisken ikkje vandrar årvisst til same fjord/destinasjon dett dei små notlaga ut av denn grunn dei ikkje kan dokumentere årleg fangs i høveleg størrelse. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Notbruk var med [[Landnot|landnot]] i tidlegare tider. Då måtte not-basen kunne [[notaset|notaseta]] for at [[Landnotset i Austefjordområdet|landnota]] ikkje skulle kome til skade. Frå 1946 kom [[Bruk av snurpenot, endesnurpe/øyresnurpe|snurpenot]] i bruk i mange lag, men overgangen byrja tidlegare i mindre omfang. | Notbruk var med [[Landnot|landnot]] i tidlegare tider. Då måtte not-basen kunne [[notaset|notaseta]] for at [[Landnotset i Austefjordområdet|landnota]] ikkje skulle kome til skade. Frå 1946 kom [[Bruk av snurpenot, endesnurpe/øyresnurpe|snurpenot]] i bruk i mange lag, men overgangen byrja tidlegare i mindre omfang. | ||
[[Kategori:Notlag og notbruk]] | |||
{{nn}} |
redigeringer