Nygård (Østre Aker)
Nygård var en husmannsplass under bispegården i gamle Oslo som ble fradelt og solgt som egen gård i 1846. Eiendommen hadde fallrettigheter i Nygårdsfossen i Alnaelva mellom Kværnerfossen og Brynsfossen. Her var det mølle og kruttfabrikk, senere malingfabrikk og teglverk. Området har blitt viet liten oppmerksomhet, inneklemt som det har vært mellom de større industristedene Kværner i vest og Bryn i øst.
Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen for 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Det ser ut til at mølle og kruttfabrikk var på plass før anlegget av Hovedbanen startet i 1851.
Nygård Kruttfabrikk Kruttfabrikken omtales som nedlagt i forbindelse med jernbanens ekspropriasjon av grunn til Hovedbanen i 1851. I 1855 ble grunnen fabrikken hadde stått på med tilhørende fallrettigheter returnert til Carl Steensgaard for 550 spd., mot at han forpliktet seg til ikke å gjenoppføre noen kruttmølle eller annen virksomhet som kunne være skadelig for jernbaneanlegget.
Nygård Teglverk 135/1
Nygård Mølle 135/2 Området rundt Nygård Mølle med fallrettighetene i Alnaelva ble fradelt gården i 1849 og overdratt til ”handelsborgere” T. Olien og O. Hoxmark, selv om Steensgaard ser ut til å ha fortsatt som deleier. Ved skylddelingen ble grensene angitt som følger:
Udgangspunctet for dette jordstykkes begrændsning var en fremragende Bjergodde af Eiendommens vestre Ende ved Loelven, herfra gaaer delelinien i 32 alens længde i en omtrentlig nordvestlig retning til en nedrammet Pæl, hvirfra den tager en nordøstlig direction i een linie til en ligeledes nedsat Pæl, længden af denne Strekning udgjør 94 alen. Herfra bøier delet sig noget meere østlig i 14 alens længde, gaaer derpaa i en ret østlig retning over en liden dal atter til en nedsat Pæl i en lengde af 47 alen, gaaer fremdeles i en 130,5 alen længde i en mer nordlig direction til et leerskred. Her danner delet en omtrentlig spidsvinkel idet samme gaaer i sydøstlig retning tversover Loelven til en paa den indre eller sydlige side nedsat Pæl, hvilken længde er 67 Alen, bøier derpaa noget mer i syd i 15,5 alen længde til en nedrammet pæl, fra denne gaaer delet langsmed Loelven i en omtrentlig ret linie efter nedsatte pæle til en steil fjeldvæg, hvilken danner grændsen imellem Ødegaarden og Nygaard og har i et mærke en indslaaet med et Binereboen[?], hvorfra grændsen endeligen gaaer langs med foden af ovennævnt fjeld ned til selve Elven, hvor ligeledes et hub er indslaaet. Herifra gaaer dele veft midten af Elven ligetil det første utgangspunkt.”[1]
Anlegget av Hovedbanen ser ut til å ha skapt utfordringer ved møllebruket fordi jernbanen la begrensninger på disponeringen av damanlegget ved Nygårdsfossen. Og på vannføringen i Alnaelva ser ut til å ha skapt utfordringer, og fra 1850-tallet ser vi industrieierne egasjere seg i opprusting av det som må ha vært reguleringsdammer ved Alnas kilder i Lillomarka. Carl Steensgaard eiendommer ved Alnaelva gikk på offentlig auksjon 17. september 1860. Tilslaget gikk til overrettssakfører Salomonsen, som snart også kjøpte ut øvrige eiere på Nygård. Salomonsen solgte Mølleanlegget med dam og fallrettigheter til Andreas Tofte og F. Irgens i 1875. Det nevnes at det er kornmølle på stedet ennå i folketellingen 1900.
Nygård valsemølle 135/2 Aksjeselskapet Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890 for 60 000 kr. Selskapet ser ut til å ha fått en kortvarig eksistens, og eiendommene ble overdratt til Nygård fabrikker senest i 1898.
Nygård fabrikker Aksjeselskapet Nygård fabrikker fikk skjøte på Nygård valsemølles grunn i 1899, men var allerede året før blitt omtalt som eierne i forbindelse med en avtale med jernbanen om en ledning for elektrisk lys. Ved århundreskiftet het det at Alf Frantzen var disponent ved fabrikkene, som omfattet teglverk, trevarefabrikk og mølle. Nygård fabrikker gikk til skifteretten i 1922, og ble styrt på konkursboets nåde de neste årene.
Nordiske Destillationsværker Aksjeselskapet nordiske Destillationsværker overtok Nygård fabrikker fra Klaveness Bank i 1931. Siden inngikk fabrikklokalene i deres anlegg.
- [ http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=45&filnamn=f18010218&gardpostnr=385#nedre Nygård i folketellingen 1801 for Aker.]
- [ http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f60218b&gardpostnr=482&merk=482#ovre Nygårds mølle i folketellingen 1865 for østre Aker.]
- [ http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f00218&gardpostnr=464&merk=464#ovre Nygårdsnes i folketellingen 1900 for Aker (se også de to påfølgende husstandene).]