Nygård (Østre Aker)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Nygård (østre Aker))
Hopp til navigering Hopp til søk
Fabrikkområdet på Nygård sett fra lufta i 1955 (Widerøe) lå øst for tunet på gården.
Kart over Svartdalen.
Foto: Aker Oppmålingsvesen/Oslo byarkiv (1938).

Nygård var en husmannsplass under bispegården i Gamle Oslo som ble fradelt og solgt som egen gård i 1846. Gården fikk matrikkelnr. 164, løpenr. 235, senere gnr. 135, og skyldsatt til 3 daler, 2 ort 21 skilling. Selv om det ble drevet jordbruk på eiendommen, blir det misvisende å se på den som et tradisjonelt gårdsbruk. Eiendommen hadde fallrettigheter i Nygårdsfossen i Alnaelva mellom Kværnerfossen og Brynsfossen. Husene på plassen lå antakelig på Nygårdskollen, der landstedet Nygård senere lå og hvor tre høyblokker ligger i dag. På eiendommen var det mølle og kruttfabrikk, senere teglverk og malingfabrikk. Området har blitt viet liten oppmerksomhet, inneklemt som det har vært mellom de større industristedene Kværner i vest og Bryn i øst. Nygård kan oppleves fra Alnastien.

Hvor gammelt er stedet?

Nedre løp av Alnaelva i 1797, med tunet på plassen Nygård der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Det er ikke registrert noe kvernbruk eller annet i Nygårdsfossen, men kartet kan være ufullstendig. Legg merke til traseene til Ekebergveien og Enebakkveien.

Når det gjelder driftsenhetens eller bostedets alder, har vi få holdepunkter. Navnet Nygård gir ikke i seg selv noe direkte pekepinn, og dukker opp så vel i moderne tid som tilbake i kristen middelalder. Henning Sollied er sparsommelig med opplysninger om Nygård i sitt verk om gårdene i Aker. Han fant stedet nevnt første gang rundt 1800, men antok at den hadde vært geistlig gods siden middelalderen.[1] P.R. Sollied regnet Nygård foss, nevnt i Lensregnskapet 1578-79, for å ha vært et av to sagbruk til biskopens avlsgård Volin (Vålerenga) ved Alnaelva.[2] Det framgår imidlertid av sammenhengen at det mest sannsynlig viser til Nygård i Vestre Aker,[3] og Andreas Holmsen nevner da heller ikke gården i sin gjennomgang av ødegårder i Osloherad.[4] Det eldste belegget vi står igjen med for navnet er dermed som husmannsplass på et kart fra 1797.

Spørsmålet er om tilknytningen til bispens avlsgård Volin kan ha tilslørt Nygårds eldste historie. Det var regelen snarere enn unntaket at avlsgårder slukte opp omkringliggende driftsenheter, og Volin hadde vært avlsgård for biskopene i Oslo siden katolsk tid. Vi kan begynne med å fastslå at Nygårds grunn lå utenfor middelalderbyens takmarker. Slik de ble definert i byloven fra 1276 strakte de seg fra grinda på Volin til Krossbrekka som gikk opp til Ekeberg (sannsynligvis enten Ekebergveien[5] eller Enebakkveien). Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 mark penninger. Det lå kvern til gården, og "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."[6] Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i Kværnerfossen og Etterstad lå altså Møllerteigen som ble brukt kommunalt. I samme område ble det i skatteåret 1577-78 nevnt et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.[7] De følgende årene hadde det lyktes biskopen å få disse driftsenhetene ut av lensherrens jordebøker. Vi kan ikke utelukke at kvern eller sagbruk hadde ligget i Nygårdsfossen, men så lenge navnet Nygård ikke finnes nevnt før 1797 kan vi ikke regne gården som en selvstendig jordbruksenhet før en innlemming i bispens avlsgård. Kanskje er det allikevel mulig at navnet Møllerteigen viser til at en møller har drevet jordbruk på eller nær Nygårds senere gårdsområde før år 1400, men den er det i tilfelle mest nærliggende å regne til gården Kværner.

Endelig ble det ved en skylddeling i 1849 nevnt et leirskred som avgrenset Nygårds mølle i østlig retning. Slike skred må vi regne med at det hadde vært flere av i området, og endret landskapet før moderne tid.

Husmannsplassen

I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.[8]

1846 - gården utskilles

Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen for 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på hele 120 spd. Carl var sønn av bispeenka på enkesetet Vålerenga, Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), i hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde kjøpt gården Vålerenga til selveie for 4000 spd. i 1827. I 1852 overtok Carl også Vålerenga fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd. og sannsynligvis var der herfra Carl drev sine eiendommer. Teppen refererer at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs. Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård gikk på offentlig auksjon 17. september 1860. Tilslaget gikk til overrettssakfører Carl Christian Salomonsen, som snart også kjøpte ut øvrige eiere på Nygård. Carl fikk etter konkursen angivelig stilling som stasjonsmester på Blaker stasjon.[9] Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

Nygård Kruttfabrikk (nedlagt 1851)

Kruttfabrikken omtales som nedlagt i forbindelse med jernbanens ekspropriasjon av grunn til Hovedbanen i 1851. I 1855 ble grunnen fabrikken hadde stått på med tilhørende fallrettigheter returnert til Carl Steensgaard for 550 spd., mot at han forpliktet seg til ikke å gjenoppføre noen kruttmølle eller annen virksomhet som kunne være skadelig for jernbaneanlegget. Kruttfabrikken inngår ikke i Sollieds oversikt. [10]

Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969

Nygård teglverk gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på 1890-tallet[11] Verket var eid av Einar Stange A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket brant ned i desember 1969 og ble ikke bygget opp igjen.[12] Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var bestyrer på blant annet dette teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924. Rambergs nekrolog framhever hans rolige og behagelige vesen og han omtales som en alvorlig kristen som deltok mye i kristelig arbeid.[13] Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga.[14] Huset er revet og erstattet av langblokken Strømsveien 10, senere Jordal skole.

Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.[15] Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein. [16]

Nygård Mølle senest fra 1840-tallet

I likhet med kruttfabrikken ser det ut til å ha vært mølle på Nygård før jernbanen kom, men det er ikke kjent om den fantes før Steensgaard kjøpte eiendommen i 1846. Området rundt Nygård Mølle med fallrettighetene i Alnaelva ble fradelt gården i 1849 og overdratt til ”handelsborgere” T. Olien og O. Hoxmark, selv om Steensgaard ser ut til å ha fortsatt som deleier. Eiendommen Nygaard mølle fikk senere gårds- og bruksnummer 135/2. Ved skylddelingen ble grensene angitt som følger:

Udgangspunctet for dette jordstykkes begrændsning var en fremragende Bjergodde af Eiendommens vestre Ende ved Loelven, herfra gaaer delelinien i 32 alens længde i en omtrentlig nordvestlig retning til en nedrammet Pæl, hvorfra den tager en nordøstlig direction i een linie til en ligeledes nedsat Pæl, længden af denne Strekning udgjør 94 alen. Herfra bøier delet sig noget meere østlig i 14 alens længde, gaaer derpaa i en ret østlig retning over en liden dal atter til en nedsat Pæl i en lengde af 47 alen, gaaer fremdeles i en 130,5 alen længde i en mer nordlig direction til et leerskred. Her danner delet en omtrentlig spidsvinkel idet samme gaaer i sydøstlig retning tversover Loelven til en paa den andre eller sydlige side nedsat Pæl, hvilken længde er 67 Alen, bøier derpaa noget mer i syd i 15,5 alen længde til en nedrammet pæl, fra denne gaaer delet langsmed Loelven i en omtrentlig ret linie efter nedsatte pæle til en steil fjeldvæg, hvilken danner grændsen imellem Ødegaarden og Nygaard og har i et mærke en indslaaet med et Binereboen[?], hvorfra grændsen endeligen gaaer langs med foden af ovennævnt fjeld ned til selve Elven, hvor ligeledes et hub er indslaaet. Herifra gaaer dele veft midten af Elven ligetil det første utgangspunkt.”[17]

Anlegget av Hovedbanen ser ut til å ha skapt utfordringer ved møllebruket fordi jernbanen la begrensninger på disponeringen av damanlegget ved Nygårdsfossen. Og på vannføringen i Alnaelva ser ut til å ha skapt utfordringer, og fra 1850-tallet ser vi industrieierne egasjere seg i opprusting av det som må ha vært reguleringsdammer ved Alnas kilder i Lillomarka.

I lensmannens innberetning for 1861-5 heter det at det mangler oppgaver for Nygård mølle, som tyder på driftsstans i perioden. Karl G. Opfermann (f. 1821) var møllermester i 1865. I 1879 var det 16 ansatte arbeidere og funksjonærer, redusert til 10 ansatte de følgende årene, inntil driften ble innstilt for ominnredning til sømfabrikk i 1883.[18] Salomonsen hadde solgt Mølleanlegget med dam og fallrettigheter til Andreas Tofte og F. Irgens i 1875. Det ser ut til at møllevirksomheten senere ble tatt opp igjen, denne gangen som valsemølle. Aksjeselskapet Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890 for 60 000 kr. Selskapet ser ut til å ha fått en kortvarig eksistens, og eiendommene ble overdratt til Nygård fabrikker senest i 1898. Det nevnes kornmølle på stedet ennå i folketellingen 1900.

Nygårdsløkka

Stykket Nygård (senere 135/3) ble fradelt eiendommen i 1857. Stykket utgjorde 1/3 av eiendommens grunnverdi etter at Nygård mølle var blitt fradelt åtte år tidligere. Det strakte seg mellom Alnaelva og jernbanelinja fra Kværner i sør til Nygårdsmølla i nord:

[...] er beliggende paa den søndre side af jernbanen, som gjenneskjærer Nygaard og saaledes begrændset fra [øvrig] Eiendom langs Jernbanen ditover til øvre side af den anden eller nordre Grind, som fører over Jernbanen, derfra i sydvestlig retning langs en Vei, i omtrent 30 alens afstand fra Grinden til en opsat Pæl, derfra til venstre og danner der en ret Vinkel, og fra dette punkt efter opatte Pæle til en Bakke, hvorfra retningen forandres idet den fører ned af bakken og i en lige linie til 2 store Steene som ligger i Loelven og derfra følger Grændsen langs Elven til Qverner, hvor den altsaa videre i Vest begrændses af denne Eiendom til Jernbanen. [...] Steensgaard er forbeholdt tvende Kjøreveie over den solgte Anpart.[19]

Det var bakermester M. Hansen og skreddermester P. Haugaard som 5. mai 1857 fikk skjøte på tunet på gården for 4000 spd. De ser ut til å ha gått namsmannen ikke lenge etter, for 9. juli 1860 fikk Kværner brugs høvding Oluf Onsum auksjonsskjøte på landstedet. Etter hans død gikk det til A/S Kværner brug.[20]

På Vålerenga historielags hjemmesider heter det at stedet som lå på toppen av en endeløs trapp opp fra jernbanelinja, var sommerstedet til Olav Onsums sønn Gustav og Augusta Onsum. Augusta skrev ofte om "den besværlige reise" til feriestedet fra familiens bosted halvannen kilometer unna i St. Halvards gate 33.[21]

Loelvens hesteskosømfabrikk fra 1883

Fabrikken startet opp 1883 med 20 ansatte arbeidere og funksjonærer under navnet Loelven verk.[22] Det er uklart om hesteskosømvirksomheten ble videreført etter at Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890.

Nygård fabrikker

Aksjeselskapet Nygård fabrikker fikk skjøte på Nygård valsemølles grunn i 1899, men var allerede året før blitt omtalt som eierne i forbindelse med en avtale med jernbanen om en ledning for elektrisk lys. Ved århundreskiftet het det at Alf Frantzen var disponent ved fabrikkene, som omfattet teglverk, trevarefabrikk og mølle. Det kan se ut til at teglverket ble utskilt som eget aksjeselskap i 1908. Nygård fabrikker gikk til skifteretten i 1922, og ble styrt på konkursboets nåde de neste årene. Fabrikken ble noen år også kalt Arnt C. Tharaldsens farvefabrik. [23] Aksjeselskapet Nordiske Destillationsverker overtok Nygård fabrikker fra Klaveness Bank i 1931. Siden inngikk fabrikklokalene i deres anlegg.

Referanser

  1. Sollied, Henning 1947, Akersgårder, Grøndahl & Søn: 239.
  2. P.R. Sollied 1947,Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune: 218.
  3. RA, Lensregnskaper, Jordebok, Akershus len, 1578-79: fol 9b
  4. Holmsen, Andreas, Ødegårder i Osloherad, Selskabet for Oslo byes vel 1964.
  5. Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, Middelalderbyen ved Bjørvika, Cappelen: 77f.
  6. Biskop Eysteins Jordebok: 213
  7. Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a
  8. Aker Sorenskriveri Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.
  9. Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.
  10. Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 248.
  11. Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 248.
  12. Teglverk i Oslo brant helt ned, Aftenposten 16.12.1969
  13. Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.
  14. St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  15. Engaas, Lars Ole, "Det var engang på Nygaard teglverk" fra ukeavisen Du, 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.
  16. Nygaard teglverk på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.
  17. Aker sorenskriveri Pantebok 16 s. 11-12
  18. Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 347 og 369.
  19. Pantebøker Aker sorenskriveri I 20, fol 69a
  20. Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, Nygaard 135/3 fol 6216a
  21. Anne Teppen 2009, "Nygaard løkken", Vålerenga historielags hjemmesider besøkt 24. juni 2015.
  22. Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 369.
  23. Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 405.

Kilder


Koordinater: 59.9046° N 10.7962° Ø