Nygård (Østre Aker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. mai 2014 kl. 11:42 av Havre (samtale | bidrag) (→‎Nygård Teglverk 135/1: litt mer tekst og referanse.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyreNygård var en husmannsplass under bispegården i gamle Oslo som ble fradelt og solgt som egen gård i 1846. Gården fikk matrikkelnr. 164, løpenr. 235, senere gnr. 135, og skyldsatt til 3 daler, 2 ort 21 skilling. Selv om det ble drevet jordbruk på eiendommen, blir det misvisende å se på den som et tradisjonelt gårdsbruk. Eiendommen hadde fallrettigheter i Nygårdsfossen i Alnaelva mellom Kværnerfossen og Brynsfossen. Husene på plassen lå antakelig på Nygårdskollen, der landstedet Nygård senere lå og hvor tre høyblokker ligger i dag. På eiendommen var det mølle og kruttfabrikk, senere teglverk og malingfabrikk. Området har blitt viet liten oppmerksomhet, inneklemt som det har vært mellom de større industristedene Kværner i vest og Bryn i øst. Området kan oppleves fra Alnastien.

Hvor gammelt er stedet?

Nedre løp av Alnaelva i 1797, med tunet på plassen Nygård der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Det er ikke registrert noe kvernbruk eller annet i Nygårdsfossen, men kartet kan være ufullstendig.

Når det gjelder driftsenhetens eller bostedets alder, har vi få holdepunkter. Det er avtegnet som husmannsplass på kartet over fra 1797. Henning Sollied er sparsommelig med opplysninger om Nygård i sitt verk om gårdene i Aker. Han fant stedet nevnt første gang rundt 1800, men antok at den hadde vært geistlig gods siden middelalderen.[1] Andreas Holmsen nevnte ikke gården i sin gjennomgang av ødegårder i Osloherad.[2] P.R. Sollied regner Nygård foss, nevnt i Lensregnskapet 1578-79, for å ha vært et av to sagbruk til biskopens avlsgård Volin (Vålerenga) ved Alnaelva.[3]

Carl Steensgaard

Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen for 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av bispeenka på enkesetet Vålerenga, Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), i hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Foreldrene hadde kjøpt gården Vålerenga til selveie for 4000 spd. i 1827. I overtok Carl Vålerenga fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd. Teppen refererer at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs. Carl fikk etter konkursen angivelig stilling som stasjonsmester på Blaker stasjon.[4] Sannsynligvis var der fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer til han gikk konkurs i 1860. Teppens antydning av konkursens årsak antyder at han var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser. Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård gikk på offentlig auksjon 17. september 1860. Tilslaget gikk til overrettssakfører Carl Christian Salomonsen, som snart også kjøpte ut øvrige eiere på Nygård.

Nygård Kruttfabrikk (nedlagt 1851)

Kruttfabrikken omtales som nedlagt i forbindelse med jernbanens ekspropriasjon av grunn til Hovedbanen i 1851. I 1855 ble grunnen fabrikken hadde stått på med tilhørende fallrettigheter returnert til Carl Steensgaard for 550 spd., mot at han forpliktet seg til ikke å gjenoppføre noen kruttmølle eller annen virksomhet som kunne være skadelig for jernbaneanlegget. Kruttfabrikken inngår ikke i Sollieds oversikt. [5]

Nygård Teglverk 135/1

Teglverket startet i følge P.R. Sollid opp på 1890-tallet, basert på hans sammenstilling av likninger fra 1890 og 1900. [6] Verket var eid av Einar Stange A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og sysselsatte 32 mann. Verket brant ned i desember 1969 og ble ikke bygget opp igjen.[7] Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var bestyrer på blant annet dette teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924. Rambergs nekrolog framhever hans rolige og behagelige vesen og han omtales som en alvorlig kristen som deltok mye i kristelig arbeid.[8] Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga.[9] Huset er revet og erstattet av langblokken Strømsveien 10, senere Jordal skole.

Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein.[10]

Nygård Mølle 135/2

I likhet med kruttfabrikken ser det ut til å ha vært mølle på Nygård før jernbanen kom, men det er ikke kjent om den fantes før Steensgaard kjøpte eiendommen i 1846. Området rundt Nygård Mølle med fallrettighetene i Alnaelva ble fradelt gården i 1849 og overdratt til ”handelsborgere” T. Olien og O. Hoxmark, selv om Steensgaard ser ut til å ha fortsatt som deleier. Ved skylddelingen ble grensene angitt som følger:

Udgangspunctet for dette jordstykkes begrændsning var en fremragende Bjergodde af Eiendommens vestre Ende ved Loelven, herfra gaaer delelinien i 32 alens længde i en omtrentlig nordvestlig retning til en nedrammet Pæl, hvirfra den tager en nordøstlig direction i een linie til en ligeledes nedsat Pæl, længden af denne Strekning udgjør 94 alen. Herfra bøier delet sig noget meere østlig i 14 alens længde, gaaer derpaa i en ret østlig retning over en liden dal atter til en nedsat Pæl i en lengde af 47 alen, gaaer fremdeles i en 130,5 alen længde i en mer nordlig direction til et leerskred. Her danner delet en omtrentlig spidsvinkel idet samme gaaer i sydøstlig retning tversover Loelven til en paa den indre eller sydlige side nedsat Pæl, hvilken længde er 67 Alen, bøier derpaa noget mer i syd i 15,5 alen længde til en nedrammet pæl, fra denne gaaer delet langsmed Loelven i en omtrentlig ret linie efter nedsatte pæle til en steil fjeldvæg, hvilken danner grændsen imellem Ødegaarden og Nygaard og har i et mærke en indslaaet med et Binereboen[?], hvorfra grændsen endeligen gaaer langs med foden af ovennævnt fjeld ned til selve Elven, hvor ligeledes et hub er indslaaet. Herifra gaaer dele veft midten af Elven ligetil det første utgangspunkt.”[11]

Anlegget av Hovedbanen ser ut til å ha skapt utfordringer ved møllebruket fordi jernbanen la begrensninger på disponeringen av damanlegget ved Nygårdsfossen. Og på vannføringen i Alnaelva ser ut til å ha skapt utfordringer, og fra 1850-tallet ser vi industrieierne egasjere seg i opprusting av det som må ha vært reguleringsdammer ved Alnas kilder i Lillomarka.

I lensmannens innberetning for 1861-5 heter det at det mangler oppgaver for Nygård mølle, som tyder på driftsstans i perioden. Karl G. Opfermann (f. 1821) var møllermester i 1865. I 1879 var det 16 ansatte arbeidere og funksjonærer, redusert til 10 ansatte de følgende årene, inntil driften ble innstilt for ominnredning til sømfabrikk i 1883.[12] Salomonsen hadde solgt Mølleanlegget med dam og fallrettigheter til Andreas Tofte og F. Irgens i 1875. Det ser ut til at møllevirksomheten senere ble tatt opp igjen, denne gangen som valsemølle. Aksjeselskapet Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890 for 60 000 kr. Selskapet ser ut til å ha fått en kortvarig eksistens, og eiendommene ble overdratt til Nygård fabrikker senest i 1898. Det nevnes kornmølle på stedet ennå i folketellingen 1900.

Loelvens hesteskosømfabrikk

Fabrikken startet opp 1883 med 20 ansatte arbeidere og funksjonærer under navnet Loelven verk.[13] Det er uklart om hesteskosømvirksomheten ble videreført etter at Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890.

Nygård fabrikker

Aksjeselskapet Nygård fabrikker fikk skjøte på Nygård valsemølles grunn i 1899, men var allerede året før blitt omtalt som eierne i forbindelse med en avtale med jernbanen om en ledning for elektrisk lys. Ved århundreskiftet het det at Alf Frantzen var disponent ved fabrikkene, som omfattet teglverk, trevarefabrikk og mølle. Det kan se ut til at teglverket ble utskilt som eget aksjeselskap i 1908. Nygård fabrikker gikk til skifteretten i 1922, og ble styrt på konkursboets nåde de neste årene. Fabrikken ble noen år også kalt Arnt C. Tharaldsens farvefabrik. [14] Aksjeselskapet Nordiske Destillationsverker overtok Nygård fabrikker fra Klaveness Bank i 1931. Siden inngikk fabrikklokalene i deres anlegg.

Referanser

  1. ↑ Sollied, Henning, Akersgårder, Grøndahl & Søn 1947, s. 239.
  2. ↑ Holmsen, Andreas, Ødegårder i Osloherad, Selskabet for Oslo byes vel 1964.
  3. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947:218.
  4. ↑ Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.
  5. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 248.
  6. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 248.
  7. ↑ Teglverk i Oslo brant helt ned, Aftenposten 16.12.1969
  8. ↑ Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.
  9. ↑ http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392295843/ Folketellingen 1910.
  10. ↑ Nygaard teglverk på teglverk.no besøkt 21. mai 2014.
  11. ↑ Aker sorenskriveri Pantebok 16 s. 11-12
  12. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 347 og 369.
  13. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 369.
  14. ↑ Aker 1837-1937 bd 5, Aker kommune 1947: 405.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nygård_(Østre_Aker)&oldid=486000»