Nygård vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til tekst og fjernet "Spire".)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nygård vokterbolig]]''' var en vokterbolig på [[Bergensbanen]] ved km 278.50 tre kilometer vest for [[Haugastøl stasjon]]. Opprinnelig var det den øverste fjellgården i [[Hallingdal]] og ble nedlagt ved elektrifiseringen 7. desember 1964.  
'''[[Nygård vokterbolig]]''' lå ved km 278,46 på [[Bergensbanen]], tre kilometer vest for [[Haugastøl stasjon]]. Den ble oppført i 1904 etter tegninger av [[Paul Armin Due]] og hadde to leiligheter. Første etasje var bygd i murt stein.


[[Kategori: Bergensbanen]]
Nygård var den høyest beliggende fjellgården i [[Hallingdal]]. Under anleggstida var den viktig under arbeidet med befaring og stikning av jernbanetraseen. Det var først meningen å anlegge «Nygaard stasjon» på gårdens grunn, men i stedet ble nabogården Fjeldberg valgt for Haugastøl stasjon. Arkitekttegningene av stasjonen fra 1902 viser stasjonsskilt med påskriften «Nygaard».
[[Kategori: Hol kommune]]
 
[[Kategori: Boliger]]
20. februar 1931 brant vokterboligen ned til grunnen. [[Bergens Tidende]] skrev blant annet dette om hendelsen:
 
:''Ved 5-tiden igår eftermiddag opstod der brand i Nygård vokterbolig, som ligger ca. 3 kilometer vest for Haugastøl stasjon. Der var to leiligheter i bygningen, som beboddes av baneformennene Kvilekval og Brevik. Branden blev opdaget av Brevik, som merket røk fra den annen families kjøkken. Han fikk telefonert til Haugastøl efter assistanse, da han var alene mannfolk på brandstedet, og lite eller intet kunde utrette uten mer folkehjelp. Tog 1411's maskin gikk fra Haugastøl med alt det mannskap som kunde skaffes på korteste varsel, men maskinen nådde ikke frem før ¼ før 6. I den høie sne og med frossen vannledning fra en utilgjengelig brønn, et stykke fra, var det nytteløst å søke ilden slukket. Man gikk derimot igang med å redde hvad reddes kunde av innbo, og det lyktes å bringe en del av Breviks møbler i sikkerhet. Bygningen brente ned til grunnen.''
 
== Kilder og litteratur ==
*Rødland, Kjartan: ''Bergensbanen : livsnerven over høyfjellet''. Utg. i samarbeid med Rallarmuseet Finse. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050403050}}, s. 171.
*Bergens Tidende, 21. februar 1931: [https://www.nb.no/items/cb17bd36443752d0731cc18e644ab063?page=3 Nygård banevokterbolig nedbrent i går ettermiddag]
*Hordaland Folkeblad, 11. juni 1909: [https://www.nb.no/items/7bc1b54964e2800234f493d6c5058c53?page=1 Norges høiest beliggende Bondegaard, Nygaard...]
 
[[Kategori:Vokterboliger]]
[[Kategori:Bergensbanen]]
[[Kategori:Hol kommune]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. apr. 2024 kl. 01:20

Nygård vokterbolig lå ved km 278,46 på Bergensbanen, tre kilometer vest for Haugastøl stasjon. Den ble oppført i 1904 etter tegninger av Paul Armin Due og hadde to leiligheter. Første etasje var bygd i murt stein.

Nygård var den høyest beliggende fjellgården i Hallingdal. Under anleggstida var den viktig under arbeidet med befaring og stikning av jernbanetraseen. Det var først meningen å anlegge «Nygaard stasjon» på gårdens grunn, men i stedet ble nabogården Fjeldberg valgt for Haugastøl stasjon. Arkitekttegningene av stasjonen fra 1902 viser stasjonsskilt med påskriften «Nygaard».

20. februar 1931 brant vokterboligen ned til grunnen. Bergens Tidende skrev blant annet dette om hendelsen:

Ved 5-tiden igår eftermiddag opstod der brand i Nygård vokterbolig, som ligger ca. 3 kilometer vest for Haugastøl stasjon. Der var to leiligheter i bygningen, som beboddes av baneformennene Kvilekval og Brevik. Branden blev opdaget av Brevik, som merket røk fra den annen families kjøkken. Han fikk telefonert til Haugastøl efter assistanse, da han var alene mannfolk på brandstedet, og lite eller intet kunde utrette uten mer folkehjelp. Tog 1411's maskin gikk fra Haugastøl med alt det mannskap som kunde skaffes på korteste varsel, men maskinen nådde ikke frem før ¼ før 6. I den høie sne og med frossen vannledning fra en utilgjengelig brønn, et stykke fra, var det nytteløst å søke ilden slukket. Man gikk derimot igang med å redde hvad reddes kunde av innbo, og det lyktes å bringe en del av Breviks møbler i sikkerhet. Bygningen brente ned til grunnen.

Kilder og litteratur