Nåtlerske
En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Arbeidet som nåtlersken utfører kalles nåtling, og norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2]
Nåtling var særlig et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[3] Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)», men det er ikke tydelig om dette betyr at å jobbe som nåtler også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.[4]
I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.
- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[5] | ||
Referanser
- ↑ "Nåtle" på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
- ↑ "Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
- ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
- ↑ Klaus Owe folketelling 1910
- ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.