O. Mustad & Søn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 129: Linje 129:
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982, s. 54-59 og 94.
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982, s. 54-59 og 94.


[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn|  ]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn|  ]]

Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 12:02

O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.

De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".

Mustads tidlige utenlandsetableringer

Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene hesteskosøm og fiskekroker. Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren Olav Wicken nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet.

<googlemap version="0.9" lat="55.988153" lon="16.675186" selector="no" scale="no" controls="none" type="map" zoom="3" style="display: inline; float: right; width: 350px; height: 350px; overflow:hidden" > (A) 60.787223, 10.686921 Vardal (B) 64.837263, 25.186379 Lumijoki (C) 49.482195, 0.874196 Duclair og Wandrille, Frankrike (E) 58.919564, 12.30138 Mustadfors (F) 57.655885, 12.014908 Mölndal og Göteborg (G) 43.136978, -2.073914 Tolosa (H) 53.487385, 10.210597 Bergedorf, Hamburg (I) 51.48688, -2.768465 Portishead (J) 44.884634, 7.330867 Pinerolo (K) 45.436494, 28.044617 Galati 50.317379, 13.53785, Žatec Žatec Žatec, Ústecký (L) 50.317379, 13.53785 Saaz (2009: Žatec) Brüx (2009: Most) </googlemap>

Etablert Nedlagt Sted Produkt Kart
1886 1889 Loimijoki, Finland Spiker B
1891 Duclair, Frankrike Hesteskosøm C
1894 1896 Wandrille, Frankrike Margarin C
1898 Mustadfors, Sverige Hesteskosøm E
1898 Mølndal, Sverige Margarin F
1907 1988 Tolosa, Spania Hesteskosøm G
1909 1958 Bergedorf, Tyskland Hesteskosøm H
1911 Portishead, England Hesteskosøm I
1912 Pinerolo, Italia Hesteskosøm J
1913 1948 Galati, Romania Hesteskosøm K
1913 1948 Saaz, Tsjekkoslovakia[1] Hesteskosøm L
1916 1948 Brüx, Tsjekkoslovakia[2] Stålverk L
1917 Göteborg, Sverige Spiker, nagler, skruer F

Bemerkninger

  1. I 2009: Žatec, Tsjekkia
  2. I 2009: Most, Tsjekkia


Kilder og litteratur

  • Wicken, Olav: Mustad gjennom 150 år. 1832-1982, Oslo 1982, s. 54-59 og 94.