De gående Mustad-arbeiderne

De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa».

Villy Svenneby (f. 1917) vokste opp i bydelen Briskebyen, midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Dette har han fortalt fra barndomsåra på 1920-tallet (Årbok for Gjøvik 1992, s. 24):

Mellom ett og to da var det folksomt for da kom arbeidera frå Mustad'n. Like over klokka ett stime dom hemmat tel mædda'n, og litt før to kom dom i full fart oppattover. Tanta mi, hu Hanna Kristoffersen, enka ætter’n Selmer – bror hass far, hu arbede på Mustad’n. Hu var mor hass Arne, ’n Fritz og a Lolla, og dom bodde i Wildaasgården. Det var så morro mæ a tante Hanna, for hu paste støtt på å vinke åt mei. Den såmmå folkeflokken kom att når klokka var litt over fem.

Også Knut Øivind Topp vokste opp i Briskebyen, men et par tiår seinere. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90):

En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på Topp Auto monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse.

I Oppland Arbeiderblad, 11. januar 1958 ble "Mustad-strømmen" beskrevet slik:

Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt.

De Mustad-arbeiderne som bodde nord for Brusveen, gikk oftest beinste gjennom Hovde. Siri Simonsen minnes dette fra barndommen rundt 1960, da hun og venninnene hadde sitt fristed i Hovdeskogen (Årbok for Gjøvik 1998, s. 24):

Gjennom skogen gikk Mustads arbeidere på fine stier snarveien til og fra arbeidet på Brusveen.