Skribenter
95 262
redigeringer
→Anleggene
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Anleggene== | ==Anleggene== | ||
{{thumb|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.|Jac Brun|1954}} | {{thumb|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.|Jac Brun|1954}} | ||
=== Innkvarteriing === | |||
Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere,tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo. Å bygge areaner for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo. | Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere,tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo. Å bygge areaner for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Det finnes fortsatt under navnet Clarion Hotel Royal Christiania. I 2016 ble hotellet stengt for omfattende ombygging, og skal gjenåpne i 2019 med nytt navn. | Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Det finnes fortsatt under navnet Clarion Hotel Royal Christiania. I 2016 ble hotellet stengt for omfattende ombygging, og skal gjenåpne i 2019 med nytt navn. | ||
=== Skøyteløp og seremonier === | |||
Bislett stadion ble sentralarena. Selve skøytebanen trengte man ikke gjøre noe særlig med, og det var også nok tilskuerplasser. Det ble montert 240 lyskastere på høye master. Slik unngikk man skygger på isen uansett når på dagen løp ble arrangert. Arbeidet på Bislett kosta omkring 1,1 million kroner. | Bislett stadion ble sentralarena. Selve skøytebanen trengte man ikke gjøre noe særlig med, og det var også nok tilskuerplasser. Det ble montert 240 lyskastere på høye master. Slik unngikk man skygger på isen uansett når på dagen løp ble arrangert. Arbeidet på Bislett kosta omkring 1,1 million kroner. | ||
=== Skihopp === | |||
{{thumb|OL Oslo 1952 førstedagsbrev.jpg|Førstedagsbrev utgitt 1. oktober 1951, tre nye frimerker med OL-motiv. Til venstre på konvolutten er Holmenkollbakken. Brevet har tilhørt Gunnar Alfred Larsen, Slemdal.}} | {{thumb|OL Oslo 1952 førstedagsbrev.jpg|Førstedagsbrev utgitt 1. oktober 1951, tre nye frimerker med OL-motiv. Til venstre på konvolutten er Holmenkollbakken. Brevet har tilhørt Gunnar Alfred Larsen, Slemdal.}} | ||
Holmenkollbakken var også klar for bruk, med et permanent tårn som hadde stått ferdig i 1940. Under krigen ble det brukt som hovedsentral for den tyske flytjenesten, men i 1946 begynte man igjen å arrangere hopprenn der. Det var før krigen planlagt bygd permanente sidetribuner ved unnarennet, og området ved tjernet skulle planeres for å få plass til flere tilskuere der. Det ble også planlagt garderobebygning ved [[Besserudtjernet]]. Disse planene ble tatt fram igjen, og i tillegg kom det også restaurant, postkontor og souvenirbutikk ved hoppet. Det var på denne tida at Holmenkollbakken ble en av byens største attraksjoner. Arbeidene kosta det samme som de på Bislett, 1,1 million kroner. Arkitekten bak arbeidet var [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], som var skihopper og kombinertløper i [[Bærums Skiklubb]]. Han var også involvert i flere av de andre anleggene. | [[Holmenkollbakken]] var også klar for bruk, med et permanent tårn som hadde stått ferdig i 1940. Under krigen ble det brukt som hovedsentral for den tyske flytjenesten, men i 1946 begynte man igjen å arrangere hopprenn der. Det var før krigen planlagt bygd permanente sidetribuner ved unnarennet, og området ved tjernet skulle planeres for å få plass til flere tilskuere der. Det ble også planlagt garderobebygning ved [[Besserudtjernet]]. Disse planene ble tatt fram igjen, og i tillegg kom det også restaurant, postkontor og souvenirbutikk ved hoppet. Det var på denne tida at Holmenkollbakken ble en av byens største attraksjoner. Arbeidene kosta det samme som de på Bislett, 1,1 million kroner. Arkitekten bak arbeidet var [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], som var skihopper og kombinertløper i [[Bærums Skiklubb]]. Han var også involvert i flere av de andre anleggene. | ||
=== Aking === | |||
Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. Den ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren|Frognersetervollen]] og mål på [[Midstuen (Oslo)|Midstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; i stedet satsa man på å bruke isvegger slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt. De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk 1,3 millioner kroner å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid. | Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. Den ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren|Frognersetervollen]] og mål på [[Midstuen (Oslo)|Midstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; i stedet satsa man på å bruke isvegger slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt. De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk 1,3 millioner kroner å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid. | ||
=== Alpint === | |||
<onlyinclude>I [[Rødkleiva]] hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via [[Sørkedalen]] og trikken til [[Lillevann stasjon]]. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet. | <onlyinclude>I [[Rødkleiva]] hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via [[Sørkedalen]] og trikken til [[Lillevann stasjon]]. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet. | ||
Også på [[Norefjell]] i [[Krødsherad kommune]] ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over [[Noresund]], og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. [[Buskerud fylke]] betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.</onlyinclude> | Også på [[Norefjell]] i [[Krødsherad kommune]] ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over [[Noresund]], og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. [[Buskerud fylke]] betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.</onlyinclude> | ||
=== Ishockey === | |||
{{thumb|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg|Jordal Amfi i 1952. Arenaen fikk tak først i 1972.|Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel}} | {{thumb|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg|Jordal Amfi i 1952. Arenaen fikk tak først i 1972.|Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel}} | ||
Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok. [[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at det sto, og ble brukt som idretts- og konsertarene, helt til 2017 var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena. | Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok. [[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at det sto, og ble brukt som idretts- og konsertarene, helt til 2017 var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena. | ||
=== Revervearenaer === | |||
Man hadde også noen reserveanlegg. I tilfelle været slo seg helt vrangt var det lagt opp til skirenn på [[Voss]] og skøyter på [[Tryvann]] og [[Hamar]]. Disse anleggene ble satt i stand for omkring 200 000 kroner. Under [[Holmenkollrennene]] i 1952 testa man ut anleggene på Voss, som fungerte godt. Hamars kapasitet var allerede kjent; der måtte man forøvrig trå til da [[Trondheim]] under skøyte-VM i overgangen februar/mars 1952 ikke hadde skikkelig is. Under vinterlekene gikk det bra, men det var greit å ha reserveanleggene, for på lekenes nest siste dag, 24. februar, var isen på Bislett ikke lenger god nok. Løpene der var heldigvis gjort unna 16.–19. februar. Dette understreka forsåvidt også nytten av kunstisbanen på Jordal Amfi; ishockeyfinalen gikk på lekenes siste dag, og hadde det vært naturis man brukte kunne det nødvendig å ta turen til Hamar – og det var en betydelig mer langdryg tur enn det er i dag. | Man hadde også noen reserveanlegg. I tilfelle været slo seg helt vrangt var det lagt opp til skirenn på [[Voss]] og skøyter på [[Tryvann]] og [[Hamar]]. Disse anleggene ble satt i stand for omkring 200 000 kroner. Under [[Holmenkollrennene]] i 1952 testa man ut anleggene på Voss, som fungerte godt. Hamars kapasitet var allerede kjent; der måtte man forøvrig trå til da [[Trondheim]] under skøyte-VM i overgangen februar/mars 1952 ikke hadde skikkelig is. Under vinterlekene gikk det bra, men det var greit å ha reserveanleggene, for på lekenes nest siste dag, 24. februar, var isen på Bislett ikke lenger god nok. Løpene der var heldigvis gjort unna 16.–19. februar. Dette understreka forsåvidt også nytten av kunstisbanen på Jordal Amfi; ishockeyfinalen gikk på lekenes siste dag, og hadde det vært naturis man brukte kunne det nødvendig å ta turen til Hamar – og det var en betydelig mer langdryg tur enn det er i dag. | ||