Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
m (korr) |
(underveis i å endre litt på denne. Gi meg ut dagen) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | {{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | ||
{{thumb|Blå plakett Halvdan Svartes gate 48 Oslo.jpg|Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.|Stig Rune Pedersen|2015}} | {{thumb|Blå plakett Halvdan Svartes gate 48 Oslo.jpg|Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.|Stig Rune Pedersen|2015}}{{Under arbeid}}{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | '''[[Oda Krohg]]''', født ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | ||
'''[[Oda Krohg]]''', født Othilia Pauline Christine Lasson (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | |||
Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Lasson (1830–1893)|Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). | == Barndom og oppvekst == | ||
Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Lasson (1830–1893)|Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Hjemmet var borgerlig og intellektuelt, og husholdninga var stor. | |||
Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia, Peder Carl, Alexandra, Marie, Christian, Emilie, Sofie og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I tillegg bodde bestemora Ottilia, som Oda var oppkalt etter i hus med dem. Bestemora hadde to tjestejenter og dattera Emilie Nicoline boende hos seg. | |||
'''Rest: Skal skrives inn''' | |||
[[Per Lasson (1859–1883)|Per Lasson]] og [[Bokken Lasson]] var to av hennes søsken; i alt var de ti i barneflokken som vokste opp i et borgerlig og intellektuelt hjem i Christiania. | |||
== Ekteskap == | |||
Den 18. juni 1881 ble hun gift for første gang med grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. De flytta fra hverandre allerede i 1883, og ekteskapet ble oppløst i 1888. Da de flytta fra hverandre hadde de to små barn. | Den 18. juni 1881 ble hun gift for første gang med grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. De flytta fra hverandre allerede i 1883, og ekteskapet ble oppløst i 1888. Da de flytta fra hverandre hadde de to små barn. | ||
Hun gifta seg så for andre gang den 4. oktober 1888 med maler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], sønn av kongelig fullmektig [[Georg Anton Krohg]] og [[Sophie Amalia Holst]]. De hadde blitt kjent da hun etter bruddet med Engelhart begynte på [[Christian Krohgs private malerskole for damer]]. Forholdet ble innleda flere år før de gifta seg, og i 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født. Det andre barnet deres, [[Per Lasson Krohg]], ble født året etter at de gifta seg. | Hun gifta seg så for andre gang den 4. oktober 1888 med maler og forfatter [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], sønn av kongelig fullmektig [[Georg Anton Krohg]] og [[Sophie Amalia Holst]]. De hadde blitt kjent da hun etter bruddet med Engelhart begynte på [[Christian Krohgs private malerskole for damer]]. Forholdet ble innleda flere år før de gifta seg, og i 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født. Det andre barnet deres, [[Per Lasson Krohg]], ble født året etter at de gifta seg. | ||
== København, Berlin og Paris == | |||
I 1890-åra hadde familien Krohg et omflakkende liv. De bodde blant annet i [[København]], [[Berlin]] og [[Paris]]. Fra 1895 til 1911 bodde Oda Krohg mer eller mindre permanent i Paris, men hun hadde også lengre opphold i Norge. Ekteskapet var ikke av de mest stabile, noe som hørte med til bohemtilværelsen Christian Krohg hadde introdusert henne for. Hun hadde et kortvarig forhold til forfatteren [[Hans Jæger]], og mot slutten av 1890-åra hadde hun et lengre forhold til forfatteren [[Gunnar Heiberg]]. Forholdet til Jæger er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida. Vi finner henne også i et par av Heibergs stykker, som indpirasjon til figurer i ''Balkonen'' og ''Kjærlighetens tragedie''. | I 1890-åra hadde familien Krohg et omflakkende liv. De bodde blant annet i [[København]], [[Berlin]] og [[Paris]]. Fra 1895 til 1911 bodde Oda Krohg mer eller mindre permanent i Paris, men hun hadde også lengre opphold i Norge. Ekteskapet var ikke av de mest stabile, noe som hørte med til bohemtilværelsen Christian Krohg hadde introdusert henne for. Hun hadde et kortvarig forhold til forfatteren [[Hans Jæger]], og mot slutten av 1890-åra hadde hun et lengre forhold til forfatteren [[Gunnar Heiberg]]. Forholdet til Jæger er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida. Vi finner henne også i et par av Heibergs stykker, som indpirasjon til figurer i ''Balkonen'' og ''Kjærlighetens tragedie''. | ||
== Utdanning == | |||
Hennes formelle utdanning som maler begrensa seg til kortere kurs, men hennes sentrale rolle i kunstermiljøet og hennes evne til å tilegne seg kunnskap veide opp for dette. Hun var også villig til å prøve ut nye ting i kunsten. I den første fasen, fra 1885 til omkring århundreskiftet, drev hun ble flere teknikker og uttrykk. Særlig hennes kvelds- og nattstemninger fra peroden 1886–1890 er kjent. Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1886 med ''Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)'', og denne pastellen regnes som et av verkene som innleda nyromantikken i Norge. I dette, og andre bilder som ''Ved engen (Kinesisk lykt)'', ''Sommeraften'', ''Crescendo'' og ''Fra festen'', er det påvist berøringspunkter med kunsten til blant annet [[Edvard Munch]] og [[Harald Sohlberg]]. | Hennes formelle utdanning som maler begrensa seg til kortere kurs, men hennes sentrale rolle i kunstermiljøet og hennes evne til å tilegne seg kunnskap veide opp for dette. Hun var også villig til å prøve ut nye ting i kunsten. I den første fasen, fra 1885 til omkring århundreskiftet, drev hun ble flere teknikker og uttrykk. Særlig hennes kvelds- og nattstemninger fra peroden 1886–1890 er kjent. Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1886 med ''Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)'', og denne pastellen regnes som et av verkene som innleda nyromantikken i Norge. I dette, og andre bilder som ''Ved engen (Kinesisk lykt)'', ''Sommeraften'', ''Crescendo'' og ''Fra festen'', er det påvist berøringspunkter med kunsten til blant annet [[Edvard Munch]] og [[Harald Sohlberg]]. | ||
== Kunstnerisk produksjon == | |||
Oda Krohg malte også impresjonistiske øyeblikksbilder, der hun hadde en avansert teknikk. Et kjent eksempel er ''En abonnent på Aftenposten'' fra 1887. I andre bilder var det et mer realistisk formspråk. I alle hennes bilder før århundreskiftet brukte hun familiemedlemmer som modeller. Gjennom kunsten hennes får man ofte et annet bilde av henne enn det som finnes i den biografiske litteraturen; bildene er fulle av følelser, mens hun i litteraturen ofte framstår som en mer følelsesløs femme fatale. | Oda Krohg malte også impresjonistiske øyeblikksbilder, der hun hadde en avansert teknikk. Et kjent eksempel er ''En abonnent på Aftenposten'' fra 1887. I andre bilder var det et mer realistisk formspråk. I alle hennes bilder før århundreskiftet brukte hun familiemedlemmer som modeller. Gjennom kunsten hennes får man ofte et annet bilde av henne enn det som finnes i den biografiske litteraturen; bildene er fulle av følelser, mens hun i litteraturen ofte framstår som en mer følelsesløs femme fatale. | ||
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | ||
== Eldre år == | |||
I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | ||