Odd Grüner-Hegge: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(gjentatt ord) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han var en av 1900-tallets betydeligste norske dirigenter og huskes som sjefdirigent for [[Oslo-Filharmonien]] og som [[Den Norske Opera]]s andre sjef. | Han var en av 1900-tallets betydeligste norske dirigenter og huskes som sjefdirigent for [[Oslo-Filharmonien]] og som [[Den Norske Opera]]s andre sjef. | ||
Grüner-Hegge var en av de fremste representantene for den norske musikerstand og en av landets betydeligste dirigenter på 1900-tallet. I nesten 30 år var han tilknyttet Filharmonisk Selskaps Orkester (nå Oslo-Filharmonen), hovedsakelig som sjefsdirigent. Han ble dirigent i Den Norske Opera da denne | Grüner-Hegge var en av de fremste representantene for den norske musikerstand og en av landets betydeligste dirigenter på 1900-tallet. I nesten 30 år var han tilknyttet Filharmonisk Selskaps Orkester (nå Oslo-Filharmonen), hovedsakelig som sjefsdirigent. Han ble dirigent i Den Norske Opera da denne ble opprettet, og ble operasjef i 1961 da [[Kirsten Flagstad]] måtte trekke seg på grunn av sykdom, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon, 70 år gammel i 1969. Han stod dermed i fronten for utviklingen av to av landets fremste musikkinstitusjoner. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 13:23
Odd Grüner-Hegge (født 23. september 1899 i Kristiania, død 11. mai 1973 i Oslo) var dirigent, pianist og komponist.
Han var en av 1900-tallets betydeligste norske dirigenter og huskes som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien og som Den Norske Operas andre sjef.
Grüner-Hegge var en av de fremste representantene for den norske musikerstand og en av landets betydeligste dirigenter på 1900-tallet. I nesten 30 år var han tilknyttet Filharmonisk Selskaps Orkester (nå Oslo-Filharmonen), hovedsakelig som sjefsdirigent. Han ble dirigent i Den Norske Opera da denne ble opprettet, og ble operasjef i 1961 da Kirsten Flagstad måtte trekke seg på grunn av sykdom, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon, 70 år gammel i 1969. Han stod dermed i fronten for utviklingen av to av landets fremste musikkinstitusjoner.