Ola Fritzner (1895–1983): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ola Fritzner (1895–1983) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 09:37

3 462 byte lagt til , 8. des. 2023

-

Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen)

Administratorer

56 371

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Sølfest Gjerdrum Fritzner]]''' (født [[26. juli]] [[1895]] i [[Vennesla]], død [[11. november]] [[1983]] i [[Sandefjord]]) var offiser og under [[andre verdenskrig]] politiembetsmann som skal ha samarbeidet med [[Hjemmefronten]]. Dette dobbeltspillet første etter krigen til at han kom under etterforskning for landssvik.
+<onlyinclude>{{thumb|Ola Fritzner.jpg|Fritzner som ung løytnant etter å ha gått ut av [[Krigsskolen]]s øverste avdeling.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1919}}
+'''[[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Sølfest Gjerdrum Fritzner]]''' (født [[26. juli]] [[1895]] i [[Vennesla]], død [[11. november]] [[1983]] i [[Sandefjord]]) var offiser og under [[andre verdenskrig]] politiembetsmann som skal ha samarbeidet med [[Hjemmefronten]]. Dette dobbeltspillet førte etter krigen til at han kom under etterforskning for landssvik.</onlyinclude>
 == Bakgrunn ==
-Ikke lenge etter at han ble født flyttet familien til [[Skjeberg]], hvor faren var blitt bestyrer for Hafslund chemiske Træmassefabrik.
+Familien flyttet ikke lenge etter at han ble født til [[Skjeberg]], hvor faren var blitt bestyrer for Hafslund chemiske Træmassefabrik som blitt startet i 1874 som landets første fabrikk for tilvirking av kjemisk tremasse.
 Fritzner tok [[examen artium]] på reallinjen på [[Vestheim skole]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1916. Han tok deretter [[Krigsskolen]], med eksamen fra øverste avdeling i 1919 og [[Den militære høyskole]] i 1921. Han tjenestegjorde deretter ett år i den franske hæren.
@@ Linje 9: / Linje 10: @@
 Ved siden av å tjenestegjøre som offiser, hadde han i 1920- og 1930-årene en rekke sivile oppdrag, som blant annet sekretær i [[Fedrelandslaget]] og totalisatorinspektør ved [[Bjerke travbane]].
-Da [[Statspolitiet]] ble opprettet i 1932 underviste Fritzner de innkalte mannskaper i eksersis og våpenbruk.
+Da [[Statspolitiet]] ble opprettet i 1932 underviste Fritzner de innkalte mannskaper i eksersis og våpenbruk. Han ble midlertidig [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] i 1933 og ble utnevnt til graden i 1936.
-Han ble midlertidig [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] i 1933 og ble utnevnt til graden i 1936.
 Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre sjefen for Statspolitiet [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]].
-I 1938 ble han sjef for 1. divisjons befalsskole i Halden, en stilling han hadde da krigen kom til Norge.
+I 1938 ble han sjef for 1. divisjons befalsskole på [[Fredriksten festning|Fredriksten]] i Halden, en stilling han hadde da krigen kom til Norge.
 == Virke under krigen ==
+Da [[Angrepet på Norge i 1940|tyskerne angrep Norge 9. april 1940]], deltok han med sine styrker i kampene i [[Østfold]]. Han flyktet deretter med sine styrker til [[Sverige]], og kom i juli tilbake og avla 15. juli det æresord som ble krevet av norske offiserer at de ikke skulle ta opp våpen mot tyskerne.
+Det ble utlyst stillinger i politiet for folk som hadde vært offiserer, og Fritzner søkte en slik stilling. 17. september 1940 ble Fritzner midlertidig stilt til disposisjon for [[Utrykningspolitiet]]. Etter å ha rådført seg blant andre med fylkesmann i Oslo og Akershus [[Ingolf Elster Christensen]] og general [[Otto Ruge]], meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) 29. oktober 1940. Etter å ha hatt ulike stillinger innen politiet ble han fra slutten av april 1941 og fram til høsten 1944 sjef for Ordenspolitiets Kommandoavdeling.
+I polititjenesten kom han flere ganger i konflikt med [[Hirden]] som fra mars 1941 hadde fått politimyndighet. Han skal ha søkt å målbevisst å motarbeide denne. Fritzner fikk gradvis en vanskeligere stilling, da han ble identifisert med okkupasjonsregimet, samtidig som han skal ha forsøkt å motarbeide dette. Han fikk etter hvert også kontakt med [[hjemmefronten]]. Under arrestasjonene i andre halvår av 1943 ble han bedt om å hjelpe til med å gå folk løslatt, og skal ha medvirket til at flere hundre studenter ble løslatt.
-Etter å ha rådført seg blant andre med [[Ingolf Elster Christensen]] og [[Otto Ruge]], meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] 29. oktober 1940.
+Han bisto [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] som var ansvarlig for militære spørsmål i [[Granskningskommisjonen av 1943]].
+Sentrale folk innen NS var skeptiske til Fritzner, samtidig som hans kontakter med hjemmefronten ble sterkere. Han avslo imidlertid å være med på en plan om å kidnappe [[Siegfried Fehmer]] som skulle bedøves og bortføres til utlandet. Fritzner mente at risikoen for omfattende represalier mot uskyldige var for høy og nektet å delta, noe som ble brukt mot ham etter krigen.
+. august 1944 ble han arrestert av Gestapo mistenkt for dobbeltspill. Han ble etter forhør fengslet på [[Akershus landsfengsel|Akershus]] og satt der resten av krigen.
 == Etter krigen ==
+Fritzner ble arrestert i begynnelsen av august 1945 og satt under etterforskning for landssvik som en del av [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]]. Retten fant ikke grunnlag for tiltale og han ble løslatt 17. september. Dobbelspillet heftet imidlertid ved ham, særlig situasjonen hvor han nektet å være med på aksjonen mot Fehmer. Han førte en kamp for rehabilitering og få ansettelse som offiser. I 1949 ble han utnevnt til major, men ikke ansatt i stilling og han tok året etter avskjed som offiser.
 I årene 1947 til 1949 var Fritzner hjelpekorpssjef i [[Norges Røde Kors]]. Deretter var han i USA, og var deretter to år i Korea under [[Koreakrigen]] som ''Field Service Officer''.
 Fra 1953 var han tilbake i Norge og arbeidet sju år for Generalintendanten.
-Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]], den svenske [[Sverdordenen]] og Finlands Vita Ros' orden
+Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]], den svenske [[Sverdordenen]] og [[Hvite rose orden|Finlands Vita Ros' orden]].
+Han ble gravlagt 28. mai 1984 i en familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
 == Kilder ==
 * [https://nbl.snl.no/Ola_Fritzner Ola Fritzner] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
+* Kjetil Braut Simonsen: [https://www.google.com/url?q=https://www.hlsenteret.no/forskning/holocaust-okkupasjon-og-nazisme/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjhjdf79antAhXqsosKHeMPAfc4ChAWMAR6BAgKEAE&usg=AOvVaw0uApoQiAscYo815nTSoAe4 Nazifisering, kollobrasjon, motstand], doktorgradsavhandling, [[Universitetet i Oslo]], 2016
 * Berentsen, Aksel: ''Ola Fritzner : En norsk kapteins kamp før og etter frigjøringen''. Utg. I kommisjon hos Arne Gimnes forlag. Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030604076}}.
+* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/138339 Gravferdsetaten i Oslo]
 {{DEFAULTSORT:Fritzner, Ola}}
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Offiserer]]
+[[Kategori:Motstandsfolk]]
+[[Kategori:Politisjefer]]
 [[Kategori:Fedrelandslaget]]
-[[Kategori:Politisjefer]]
-[[Kategori:Andre verdenskrig]]
 [[Kategori:Norges Røde Kors]]
 [[Kategori:Korea]]
 [[Kategori:Dannebrogordenen]]
 [[Kategori:Sverdordenen]]
+[[Kategori:Hvite rose orden]]
 [[Kategori:Vennesla kommune]]
+[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
+[[Kategori:Skjeberg]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Fødsler i 1895]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1983]]
 {{bm}}
+{{F1}}