Ola Fritzner (1895–1983)
Ola Sølfest Gjerdrum Fritzner (født 26. juli 1895 i Vennesla, død 11. november 1983 i Sandefjord) var offiser og under andre verdenskrig politiembetsmann som skal ha samarbeidet med Hjemmefronten. Dette dobbeltspillet førte etter krigen til at han kom under etterforskning for landssvik.
Bakgrunn
Familien flyttet ikke lenge etter at han ble født til Skjeberg, hvor faren var blitt bestyrer for Hafslund chemiske Træmassefabrik som blitt startet i 1874 som landets første fabrikk for tilvirking av kjemisk tremasse.
Fritzner tok examen artium på reallinjen på Vestheim skole i Kristiania i 1916. Han tok deretter Krigsskolen, med eksamen fra øverste avdeling i 1919 og Den militære høyskole i 1921. Han tjenestegjorde deretter ett år i den franske hæren.
Virke før krigen
Ved siden av å tjenestegjøre som offiser, hadde han i 1920- og 1930-årene en rekke sivile oppdrag, som blant annet sekretær i Fedrelandslaget og totalisatorinspektør ved Bjerke travbane.
Da Statspolitiet ble opprettet i 1932 underviste Fritzner de innkalte mannskaper i eksersis og våpenbruk. Han ble midlertidig kaptein i 1933 og ble utnevnt til graden i 1936.
Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre sjefen for Statspolitiet Jonas Lie.
I 1938 ble han sjef for 1. divisjons befalsskole på Fredriksten i Halden, en stilling han hadde da krigen kom til Norge.
Virke under krigen
Da tyskerne angrep Norge 9. april 1940, deltok han med sine styrker i kampene i Østfold. Han flyktet deretter med sine styrker til Sverige, og kom i juli tilbake og avla 15. juli det æresord som ble krevet av norske offiserer at de ikke skulle ta opp våpen mot tyskerne.
Det ble utlyst stillinger i politiet for folk som hadde vært offiserer, og Fritzner søkte en slik stilling. 17. september 1940 ble Fritzner midlertidig stilt til disposisjon for Utrykningspolitiet. Etter å ha rådført seg blant andre med fylkesmann i Oslo og Akershus Ingolf Elster Christensen og general Otto Ruge, meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS) 29. oktober 1940. Etter å ha hatt ulike stillinger innen politiet ble han fra slutten av april 1941 og fram til høsten 1944 sjef for Ordenspolitiets Kommandoavdeling.
I polititjenesten kom han flere ganger i konflikt med Hirden som fra mars 1941 hadde fått politimyndighet. Han skal ha søkt å målbevisst å motarbeide denne. Fritzner fikk gradvis en vanskeligere stilling, da han ble identifisert med okkupasjonsregimet, samtidig som han skal ha forsøkt å motarbeide dette. Han fikk etter hvert også kontakt med hjemmefronten. Under arrestasjonene i andre halvår av 1943 ble han bedt om å hjelpe til med å gå folk løslatt, og skal ha medvirket til at flere hundre studenter ble løslatt.
Han bisto Kåre Vagn Knudsen som var ansvarlig for militære spørsmål i Granskningskommisjonen av 1943.
Sentrale folk innen NS var skeptiske til Fritzner, samtidig som hans kontakter med hjemmefronten ble sterkere. Han avslo imidlertid å være med på en plan om å kidnappe Siegfried Fehmer som skulle bedøves og bortføres til utlandet. Fritzner mente at risikoen for omfattende represalier mot uskyldige var for høy og nektet å delta, noe som ble brukt mot ham etter krigen.
5. august 1944 ble han arrestert av Gestapo mistenkt for dobbeltspill. Han ble etter forhør fengslet på Akershus og satt der resten av krigen.
Etter krigen
Fritzner ble arrestert i begynnelsen av august 1945 og satt under etterforskning for landssvik som en del av rettsoppgjøret. Retten fant ikke grunnlag for tiltale og han ble løslatt 17. september. Dobbelspillet heftet imidlertid ved ham, særlig situasjonen hvor han nektet å være med på aksjonen mot Fehmer. Han førte en kamp for rehabilitering og få ansettelse som offiser. I 1949 ble han utnevnt til major, men ikke ansatt i stilling og han tok året etter avskjed som offiser.
I årene 1947 til 1949 var Fritzner hjelpekorpssjef i Norges Røde Kors. Deretter var han i USA, og var deretter to år i Korea under Koreakrigen som Field Service Officer.
Fra 1953 var han tilbake i Norge og arbeidet sju år for Generalintendanten.
Han var ridder av den danske Dannebrogordenen, den svenske Sverdordenen og Finlands Vita Ros' orden.
Han ble gravlagt 28. mai 1984 i en familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Ola Fritzner i Norsk biografisk leksikon
- Kjetil Braut Simonsen: Nazifisering, kollobrasjon, motstand, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2016
- Berentsen, Aksel: Ola Fritzner : En norsk kapteins kamp før og etter frigjøringen. Utg. I kommisjon hos Arne Gimnes forlag. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gravferdsetaten i Oslo