Olaf Barda: Forskjell mellom sideversjoner

m
(Om Norges første int. mester i sjakk, Olaf Barda)
 
Linje 8: Linje 8:
Olaf Olsen, vokste opp i et arbeiderhjem i Kristiania, og hadde  ingen utdanning utover grunnskolen. Ved folketellingen i 1910 var han bosatt sammen med foreldrene og fire søsken i [[Seilduksgata]] 3 på Grünerløkka. Han lærte seg sjakk relativt sent, og interesserte seg først for problemsjakk. Sin første oppgave fikk han publisert i Norsk Schakblad i 1926.
Olaf Olsen, vokste opp i et arbeiderhjem i Kristiania, og hadde  ingen utdanning utover grunnskolen. Ved folketellingen i 1910 var han bosatt sammen med foreldrene og fire søsken i [[Seilduksgata]] 3 på Grünerløkka. Han lærte seg sjakk relativt sent, og interesserte seg først for problemsjakk. Sin første oppgave fikk han publisert i Norsk Schakblad i 1926.


Som sjakkspiller tok - den gang - Olaf M. Olsen  førstepremie i klasse 2 i Nordisk turnering i Oslo i 1928. Han hadde en rask utvikling, og kom med på det norske førstelaget til sjakk-OL i Hamburg i 1930. Her beseiret han oppsiktsvekkende den ungarske stormesteren Geza Maroczy. Like etter hjemkomsten ble han norgesmester for første gang.  
Som sjakkspiller tok Olaf M. Olsen  førstepremie i klasse 2 i Nordisk turnering i Oslo i 1928. Han hadde en rask utvikling, og kom med på det norske førstelaget til sjakk-OL i Hamburg i 1930. Her beseiret han oppsiktsvekkende den ungarske stormesteren Geza Maroczy. Like etter hjemkomsten ble han norgesmester for første gang.  


Fra 1931 var Olaf M. Olsen ankermann på det norske laget som vant den første nordiske korrespondanseturneringen i sjakk- Han slo selv  den svenske storspilleren Erik Lundin. I denne perioden ble han oslomester 1931, 1932 og 1933. Fra splittelsen i 1934 og frem til krigen deltok han i  sjakken i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fra 1935 redigerte han en sjakkspalte i Arbeidermagasinet, senere Magasinet for Alle.
Fra 1931 var Olaf Olsen ankermann på det norske laget som vant den første nordiske korrespondanseturneringen i sjakk. Han slo selv  den svenske storspilleren Erik Lundin. I denne perioden ble han oslomester i 1931, 1932 og 1933. Fra splittelsen i 1934 og frem til krigen deltok han i  sjakken i [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF). Fra 1935 redigerte han en sjakkspalte i ''Arbeidermagasinet'', senere ''Magasinet for Alle''.


Etter krigen fikk  Olaf Barda en sentral rolle i norsk sjakk, både som spiller og skribent.  I tillegg var han styremedlem og sekretær i Norges Sjakkforbund 1945-1947. Barda ble norgesmester i  1947, 1948, 1952, 1953 og 1957. Han vant også flere internasjonale turneringer, blant annet  i København i 1947 og i Jönköping 1958/59.  I 1952 ble Barda utnevnt til landets første internasjonale mester i sjakk etter en niendeplass i VM-soneturneringen i Marianske Lazne i 1951. Han var også i  verdenstoppen i postsjakk, og ble stormester i denne disiplinen etter en fjerdeplass i den første VM-finalen 1950-1953.  
Etter krigen fikk  Olaf Barda en sentral rolle i norsk sjakk, både som spiller og skribent.  I tillegg var han styremedlem og sekretær i Norges Sjakkforbund 1945-1947. Barda ble norgesmester i  1947, 1948, 1952, 1953 og 1957. Han vant også flere internasjonale turneringer, blant annet  i København i 1947 og i Jönköping 1958/59.  I 1952 ble Barda utnevnt til landets første internasjonale mester i sjakk etter en niendeplass i VM-soneturneringen i Marianske Lazne i 1951. Han var også i  verdenstoppen i postsjakk, og ble stormester i denne disiplinen etter en fjerdeplass i den første VM-finalen 1950-1953.  


Fra midten av 1950-tallet drev Barda han stort sett profesjonelt med sjakk. Han hadde en daglig spalte i Dagbladet og i  1960-årene ledet han en serie populære radioprogrammer om sjakk. Han utga lærebøkene ''Sjakk! Historie – teori – strategi'' og ''Sjakk. Grunnregler og mål'', som kom i flere utgaver, og han  redigerte bladet ''Sjakkliv'' 1945-1947. Han hadde også en ukentlig skallspalte i ''Vi menn''.  
Fra midten av 1950-tallet drev Barda han stort sett profesjonelt med sjakk. Han hadde en daglig spalte i [[Dagbladet]] og i  1960-årene ledet han en serie populære radioprogrammer om sjakk. Han utga lærebøkene ''Sjakk! Historie – teori – strategi'' og ''Sjakk. Grunnregler og mål'', som kom i flere utgaver, og han  redigerte bladet ''Sjakkliv'' 1945-1947. Han hadde også en ukentlig skallspalte i ''Vi menn''.  


Barda mottok i 1964 Norges sjakkforbunds hederstegn i gull.
Barda mottok i 1964 Norges sjakkforbunds hederstegn i gull.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 179

redigeringer