Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 179
redigeringer
m
→Liv og virke
(Om Norges første int. mester i sjakk, Olaf Barda) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Olaf Olsen, vokste opp i et arbeiderhjem i Kristiania, og hadde ingen utdanning utover grunnskolen. Ved folketellingen i 1910 var han bosatt sammen med foreldrene og fire søsken i [[Seilduksgata]] 3 på Grünerløkka. Han lærte seg sjakk relativt sent, og interesserte seg først for problemsjakk. Sin første oppgave fikk han publisert i Norsk Schakblad i 1926. | Olaf Olsen, vokste opp i et arbeiderhjem i Kristiania, og hadde ingen utdanning utover grunnskolen. Ved folketellingen i 1910 var han bosatt sammen med foreldrene og fire søsken i [[Seilduksgata]] 3 på Grünerløkka. Han lærte seg sjakk relativt sent, og interesserte seg først for problemsjakk. Sin første oppgave fikk han publisert i Norsk Schakblad i 1926. | ||
Som sjakkspiller tok | Som sjakkspiller tok Olaf M. Olsen førstepremie i klasse 2 i Nordisk turnering i Oslo i 1928. Han hadde en rask utvikling, og kom med på det norske førstelaget til sjakk-OL i Hamburg i 1930. Her beseiret han oppsiktsvekkende den ungarske stormesteren Geza Maroczy. Like etter hjemkomsten ble han norgesmester for første gang. | ||
Fra 1931 var Olaf | Fra 1931 var Olaf Olsen ankermann på det norske laget som vant den første nordiske korrespondanseturneringen i sjakk. Han slo selv den svenske storspilleren Erik Lundin. I denne perioden ble han oslomester i 1931, 1932 og 1933. Fra splittelsen i 1934 og frem til krigen deltok han i sjakken i [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF). Fra 1935 redigerte han en sjakkspalte i ''Arbeidermagasinet'', senere ''Magasinet for Alle''. | ||
Etter krigen fikk Olaf Barda en sentral rolle i norsk sjakk, både som spiller og skribent. I tillegg var han styremedlem og sekretær i Norges Sjakkforbund 1945-1947. Barda ble norgesmester i 1947, 1948, 1952, 1953 og 1957. Han vant også flere internasjonale turneringer, blant annet i København i 1947 og i Jönköping 1958/59. I 1952 ble Barda utnevnt til landets første internasjonale mester i sjakk etter en niendeplass i VM-soneturneringen i Marianske Lazne i 1951. Han var også i verdenstoppen i postsjakk, og ble stormester i denne disiplinen etter en fjerdeplass i den første VM-finalen 1950-1953. | Etter krigen fikk Olaf Barda en sentral rolle i norsk sjakk, både som spiller og skribent. I tillegg var han styremedlem og sekretær i Norges Sjakkforbund 1945-1947. Barda ble norgesmester i 1947, 1948, 1952, 1953 og 1957. Han vant også flere internasjonale turneringer, blant annet i København i 1947 og i Jönköping 1958/59. I 1952 ble Barda utnevnt til landets første internasjonale mester i sjakk etter en niendeplass i VM-soneturneringen i Marianske Lazne i 1951. Han var også i verdenstoppen i postsjakk, og ble stormester i denne disiplinen etter en fjerdeplass i den første VM-finalen 1950-1953. | ||
Fra midten av 1950-tallet drev Barda han stort sett profesjonelt med sjakk. Han hadde en daglig spalte i Dagbladet og i 1960-årene ledet han en serie populære radioprogrammer om sjakk. Han utga lærebøkene ''Sjakk! Historie – teori – strategi'' og ''Sjakk. Grunnregler og mål'', som kom i flere utgaver, og han redigerte bladet ''Sjakkliv'' 1945-1947. Han hadde også en ukentlig skallspalte i ''Vi menn''. | Fra midten av 1950-tallet drev Barda han stort sett profesjonelt med sjakk. Han hadde en daglig spalte i [[Dagbladet]] og i 1960-årene ledet han en serie populære radioprogrammer om sjakk. Han utga lærebøkene ''Sjakk! Historie – teori – strategi'' og ''Sjakk. Grunnregler og mål'', som kom i flere utgaver, og han redigerte bladet ''Sjakkliv'' 1945-1947. Han hadde også en ukentlig skallspalte i ''Vi menn''. | ||
Barda mottok i 1964 Norges sjakkforbunds hederstegn i gull. | Barda mottok i 1964 Norges sjakkforbunds hederstegn i gull. | ||