Olaf Barda
Olaf Martinius Barda (født 17. august 1909 i Kristiania, død 2. mai 1971 i Oslo) var journalist og sjakkspiller, den første nordmann som hevdet seg internasjonalt innen sjakk. Han fikk stor betydning for utviklingen og utbredelsen av sjakk i Norge, både som spiller og sjakkskribent.
Familie
Olaf Barda, født Olsen, var sønn av skipsarbeider Ole Olsen (f. 1871) og Agnethe (f. 1873). Han ble gift i 1934 med Else Rønnaug Ødegaard (1911-1993) og var far til sjakkspilleren Yngvar Barda (1935-1999). Navneendring fra Olsen til Barda ble foretatt i 1943.
Liv og virke
Olaf Olsen, vokste opp i et arbeiderhjem i Kristiania, og hadde ingen utdanning utover grunnskolen. Ved folketellingen i 1910 var han bosatt sammen med foreldrene og fire søsken i Seilduksgata 3 på Grünerløkka. Han lærte seg sjakk relativt sent, og interesserte seg først for problemsjakk. Sin første oppgave fikk han publisert i Norsk Schakblad i 1926.
Som sjakkspiller tok Olaf M. Olsen førstepremie i klasse 2 i Nordisk turnering i Oslo i 1928. Han hadde en rask utvikling, og kom med på det norske førstelaget til sjakk-OL i Hamburg i 1930. Her beseiret han oppsiktsvekkende den ungarske stormesteren Geza Maroczy. Like etter hjemkomsten ble han norgesmester for første gang.
Fra 1931 var Olaf Olsen ankermann på det norske laget som vant den første nordiske korrespondanseturneringen i sjakk. Han slo selv den svenske storspilleren Erik Lundin. I denne perioden ble han oslomester i 1931, 1932 og 1933. Fra splittelsen i 1934 og frem til krigen deltok han i sjakken i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fra 1935 redigerte han en sjakkspalte i Arbeidermagasinet, senere Magasinet for Alle.
Etter krigen fikk Olaf Barda en sentral rolle i norsk sjakk, både som spiller og skribent. I tillegg var han styremedlem og sekretær i Norges Sjakkforbund 1945-1947. Barda ble norgesmester i 1947, 1948, 1952, 1953 og 1957. Han vant også flere internasjonale turneringer, blant annet i København i 1947 og i Jönköping 1958/59. I 1952 ble Barda utnevnt til landets første internasjonale mester i sjakk etter en niendeplass i VM-soneturneringen i Marianske Lazne i 1951. Han var også i verdenstoppen i postsjakk, og ble stormester i denne disiplinen etter en fjerdeplass i den første VM-finalen 1950-1953.
Fra midten av 1950-tallet drev Barda han stort sett profesjonelt med sjakk. Han hadde en daglig spalte i Dagbladet og i 1960-årene ledet han en serie populære radioprogrammer om sjakk. Han utga lærebøkene Sjakk! Historie – teori – strategi og Sjakk. Grunnregler og mål, som kom i flere utgaver, og han redigerte bladet Sjakkliv 1945-1947. Han hadde også en ukentlig skallspalte i Vi menn.
Barda mottok i 1964 Norges sjakkforbunds hederstegn i gull.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 5. mai 1971, signert E.D., ble Olaf Barda beskrevet slik (utdrag):
| I de senere år hadde Barda gitt avkall på den aktive turneringsdeltagelse. Han valgte i stedet å gjøre sine landsmenn delaktige i den viten han hadde ervervet seg, som skribent. Hans bidrag til vår efterhvert slett ikke så beskjedne sjakklitteratur ble lest med stor interesse og var meget populære. Men aller mest gjorde han seg gjeldene som fast medarbeider for sjakk både i Dagbladet og i Norsk Rikskringkastings programblad. Her kom ikke bare hans kunnskaper helt til sin rett. Også hans skildrende evne og hans lune humor, hans stillferdige muntre replikk, og hans sans for en god historie som var representativ for det poeng han ønsket å understreke, preget hans kåserier. Og slik som hans personlighet lyste frem av det skrevne ord, var han også selv i all sin ferd. | ||
Olaf Barda er gravlagt i familiegrav på Nordre gravlund i Oslo.
Galleri
Barda i 1957.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Barda i 1957.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Aftenposten 5. mai 1971, nekrolog over Olaf Barda av signaturen E.D.
- Olaf Martinius Olsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Olaf Barda i Historisk befolkningsregister.
- Øystein Brekke om Olaf Barda i Norsk biografisk leksikon
- Norges sjakkforbund: Norges sjakkforbund 1914 - 20. juli - 1964 . Norges sjakkforbunds forlag, 1964