Olaf Kynsveen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Olaf Kynsveen|Olaf Martinussen Kynsveen]]''' (født 15. mars 1869 i [[Elverum]], død?) var jernbanemann og [[Ap]]-politiker på [[Gjøvik]]. [[Olaf Kynsveens veg]] på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] er oppkalt etter han.
'''[[Olaf Kynsveen|Olaf Martinussen Kynsveen]]''' (født 15. mars 1869 i [[Elverum]], død?) var jernbanemann og [[Ap]]-politiker på [[Gjøvik]].  


Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til [[Gjøvikbanen]]s anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent.
Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til [[Gjøvikbanen]]s anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent.


Olaf Kynsveen var i flere tiår en drivkraft i [[Arbeiderbevegelsen]] i [[Gjøvik]]. Han var i 1901 med på å stifte ''Gjøvik Socialdemokratiske Forening'', forløperen til [[Gjøvik Arbeiderparti]]. Under splittelsen av partiet i 1921 danna han [[Gjøvik Socialdemokratiske Arbeiderpartiet]], i opposisjon til kommunistene, men seinere engasjerte han seg for å samle partiet att.
Olaf Kynsveen var i flere tiår en drivkraft i [[Arbeiderbevegelsen]] i [[Gjøvik]]. Han var i 1901 med på å stifte ''Gjøvik Socialdemokratiske Forening'', forløperen til [[Gjøvik Arbeiderparti]]. Under splittelsen av partiet i 1921 danna han [[Gjøvik Socialdemokratiske Arbeiderpartiet]], i opposisjon til kommunistene, men seinere engasjerte han seg for å samle partiet att. I 1933 ble han æresmedlem i Gjøvik Arbeiderparti.  


I 1933 ble han æresmedlem i Gjøvik Arbeiderparti. [[Olaf Kynsveens veg]] på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] er oppkalt etter han.
Han var gift med Karoline Kynsveen, født 1870 i [[Nittedal]], og i [[folketellinga for 1910]] er de registrert med seks barn i [[Torvgata (Gjøvik)|Torvgata]] 7 i Gjøvik sentrum. Kynsveen eide gården sjøl. Som pensjonist bodde Kynsveen i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] 67B.   
 
Han var gift med Karoline Kynsveen, født 1870 i [[Nittedal]], og i [[folketellinga for 1910]] er de registrert med seks barn i [[Torvgata (Gjøvik)|Torvgata]] 7 i Gjøvik sentrum. Kynsveen eide gården sjøl.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  
Linje 14: Linje 11:
*{{folketelling|pf01037076002643|Olaf Kynsveen|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037076002643|Olaf Kynsveen|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036423001725|Olaf Kynsveen|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036423001725|Olaf Kynsveen|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000486641|Olaf Kynsveen|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
*Paulsberg, Terje (red.): Alltid videre - Gjøvik Arbeiderparti 100 år : 1904-2004, Gjøvik 2004, s. 13.
*Paulsberg, Terje (red.): Alltid videre - Gjøvik Arbeiderparti 100 år : 1904-2004, Gjøvik 2004, s. 13.



Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 12:14

Olaf Martinussen Kynsveen (født 15. mars 1869 i Elverum, død?) var jernbanemann og Ap-politiker på Gjøvik. Olaf Kynsveens vegKirkeby er oppkalt etter han.

Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til Gjøvikbanens anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent.

Olaf Kynsveen var i flere tiår en drivkraft i Arbeiderbevegelsen i Gjøvik. Han var i 1901 med på å stifte Gjøvik Socialdemokratiske Forening, forløperen til Gjøvik Arbeiderparti. Under splittelsen av partiet i 1921 danna han Gjøvik Socialdemokratiske Arbeiderpartiet, i opposisjon til kommunistene, men seinere engasjerte han seg for å samle partiet att. I 1933 ble han æresmedlem i Gjøvik Arbeiderparti.

Han var gift med Karoline Kynsveen, født 1870 i Nittedal, og i folketellinga for 1910 er de registrert med seks barn i Torvgata 7 i Gjøvik sentrum. Kynsveen eide gården sjøl. Som pensjonist bodde Kynsveen i Trondhjemsvegen 67B.

Kilder og litteratur