Olaf Kynsveen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Olaf Kynsveen|Olaf Martinussen Kynsveen]]''' (født 15. mars 1869 i [[Elverum]], død | '''[[Olaf Kynsveen|Olaf Martinussen Kynsveen]]''' (født 15. mars 1869 i [[Elverum]], død 20. desember 1948) var jernbanemann og [[Ap]]-politiker på [[Gjøvik]]. [[Olaf Kynsveens veg]] på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] er oppkalt etter han. | ||
Han vokste opp i [[Nordskogbygda]] i Elverum, som sønn av Martinus Olsen Kynsveen (1842-1912) og Anne Gulbrandsdatter Lindengen (1839-1887). Familien bodde på mange ulike plasser i bygda, og faren dreiv som småbruker og dagarbeider. | |||
Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til [[Gjøvikbanen]]s anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent. | Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til [[Gjøvikbanen]]s anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent. | ||
Linje 13: | Linje 15: | ||
*{{Digitalarkivet|pc00000000486641|Olaf Kynsveen|Adressebok for Gjøvik by 1942}} | *{{Digitalarkivet|pc00000000486641|Olaf Kynsveen|Adressebok for Gjøvik by 1942}} | ||
*''[[Arbeiderbladet]]'', 18. mars 1939: 70 år. | *''[[Arbeiderbladet]]'', 18. mars 1939: 70 år. | ||
*Moberget, Erland: ''Ætta fra Nordskogbygda : Halvor Hansen og hustru Maren Larsdtr. sine etterkommere : slektene Haugen, Kjølen, Moberget, Fredheim, Kynsveen m.fl'', Elverum 1984. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015102348005}}, s. 215. | |||
*[[Paulsberg, Terje]] (red.): ''Alltid videre - Gjøvik Arbeiderparti 100 år : 1904-2004'', Gjøvik 2004, s. 13. | *[[Paulsberg, Terje]] (red.): ''Alltid videre - Gjøvik Arbeiderparti 100 år : 1904-2004'', Gjøvik 2004, s. 13. | ||
Linje 24: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1869]] | [[Kategori:Fødsler i 1869]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i ]] | [[Kategori:Dødsfall i 1948]] |
Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 12:43
Olaf Martinussen Kynsveen (født 15. mars 1869 i Elverum, død 20. desember 1948) var jernbanemann og Ap-politiker på Gjøvik. Olaf Kynsveens veg på Kirkeby er oppkalt etter han.
Han vokste opp i Nordskogbygda i Elverum, som sønn av Martinus Olsen Kynsveen (1842-1912) og Anne Gulbrandsdatter Lindengen (1839-1887). Familien bodde på mange ulike plasser i bygda, og faren dreiv som småbruker og dagarbeider.
Han begynte å arbeide ved jernbaneanlegg i 1892. Kynsveen kom i 1898 til Gjøvikbanens anlegg, han fagorganiserte seg, og i tre år var han formann i Jernbanearbeidernes forening. Seinere ble han stasjonsbetjent.
Olaf Kynsveen var i flere tiår en drivkraft i Arbeiderbevegelsen i Gjøvik. Han var i 1901 med på å stifte Gjøvik Socialdemokratiske Forening, forløperen til Gjøvik Arbeiderparti. Under splittelsen av partiet i 1921 danna han Gjøvik Socialdemokratiske Arbeiderparti, i opposisjon til kommunistene, men seinere engasjerte han seg for å samle partiet att. Han satt 18 år i bystyret, og i 1933 ble han æresmedlem i Gjøvik Arbeiderparti. Så seint som i 1939, da han fylte 70 år, var Kynsveen medlem av forliksrådet og overstyret i Kauffeldtske pleiehjem.
Han var gift med Karoline Kynsveen, født 1870 i Nittedal, og i folketellinga for 1910 er de registrert med seks barn i Torvgata 7 i Gjøvik sentrum. Kynsveen eide gården sjøl. Som pensjonist bodde han i Trondhjemsvegen 67B.
Kilder og litteratur
- Olaf Kynsveen i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Olaf Kynsveen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Olaf Kynsveen i Adressebok for Gjøvik by 1942 fra Digitalarkivet
- Arbeiderbladet, 18. mars 1939: 70 år.
- Moberget, Erland: Ætta fra Nordskogbygda : Halvor Hansen og hustru Maren Larsdtr. sine etterkommere : slektene Haugen, Kjølen, Moberget, Fredheim, Kynsveen m.fl, Elverum 1984. Mal:Bokhylla, s. 215.
- Paulsberg, Terje (red.): Alltid videre - Gjøvik Arbeiderparti 100 år : 1904-2004, Gjøvik 2004, s. 13.