Skribenter
95 110
redigeringer
Olaf Offerdahl: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Høsten [[1884]] begynte han på prestestudier i Turnhout i Belgia, hvor han var fram til [[1886]]. Deretter studerte han videre, til [[1892]], ved Collegio Urbana de Propaganda Fide i Roma. Han ble presteviet 22. november [[1891]] av kardinal Parocchi, og reiste etter å ha fullført studiene tilbake til Norge. | Høsten [[1884]] begynte han på prestestudier i Turnhout i Belgia, hvor han var fram til [[1886]]. Deretter studerte han videre, til [[1892]], ved Collegio Urbana de Propaganda Fide i Roma. Han ble presteviet 22. november [[1891]] av kardinal Parocchi, og reiste etter å ha fullført studiene tilbake til Norge. | ||
I hjemlandet ble han først plassert i [[Tromsø]], der han ble [[kapellan]] i [[Vår Frue menighet (Tromsø)|Vår Frue menighet]]. Fra januar [[1894]] var han vikar for sognepresten, og i juli året etter ble han utnevnt til sogneprest. Hans neste post ble [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav domkirkes menighet]] i [[Oslo|Kristiania]], hvor han virket som kapellan til [[1907]] og deretter som sogneprest til [[1923]]. Han var der ved [[folketellinga 1900]], med bosted [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 1, som da var adressen til bispegården (nå Akersveien 5). Ved [[folketellinga 1910]] står han oppført på samme sted, men nå er adressa endra til Akersveien 5. Han ble i 1910 oppgitt å ha yrket «Katolsk prest». Yrket er oppgitt å være «Prest (Cvadjutor?? og Skolebestyrer)». Tittelen [[koadjutor]] brukes om en prest som er tilsatt som en sokneprests medhjelper, i dette tilfellet som kapellan. Han hadde så en kort periode, fra 1923 til juni [[1924]], som sogneprest i [[St. Franciskus | I hjemlandet ble han først plassert i [[Tromsø]], der han ble [[kapellan]] i [[Vår Frue menighet (Tromsø)|Vår Frue menighet]]. Fra januar [[1894]] var han vikar for sognepresten, og i juli året etter ble han utnevnt til sogneprest. Hans neste post ble [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav domkirkes menighet]] i [[Oslo|Kristiania]], hvor han virket som kapellan til [[1907]] og deretter som sogneprest til [[1923]]. Han var der ved [[folketellinga 1900]], med bosted [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 1, som da var adressen til bispegården (nå Akersveien 5). Ved [[folketellinga 1910]] står han oppført på samme sted, men nå er adressa endra til Akersveien 5. Han ble i 1910 oppgitt å ha yrket «Katolsk prest». Yrket er oppgitt å være «Prest (Cvadjutor?? og Skolebestyrer)». Tittelen [[koadjutor]] brukes om en prest som er tilsatt som en sokneprests medhjelper, i dette tilfellet som kapellan. Han hadde så en kort periode, fra 1923 til juni [[1924]], som sogneprest i [[St. Franciskus Xaverius menighet]] i [[Arendal]], fulgt av perioden juni 1924 til oktober [[1928]] som sogneprest i [[St. Hallvard menighet]] i Kristiania. | ||
I løpet av perioden som sogneprest i St. Hallvard begynte hans vei mot bispeverdigheten. Han fikk tittelen ''[[monsignore]]'' i [[1925]], og ble pro-vikar (stedfortreder for den apostoliske vikar) samme år. I 1928 gikk han fra å være sogneprest til å bli apostolisk administrator. Dette embetet kan fylles av en prest, selv om det gir fullmakter som langt på vei tilsvarer en biskops. I [[1930]] ble han så utnevnt til apostolisk vikar, et embete som må fylles av en biskop. Kardinal van Rossum ordinerte ham som titularbiskop av [[Selja bispedømme|Selja]] den [[6. april]] dette året. | I løpet av perioden som sogneprest i St. Hallvard begynte hans vei mot bispeverdigheten. Han fikk tittelen ''[[monsignore]]'' i [[1925]], og ble pro-vikar (stedfortreder for den apostoliske vikar) samme år. I 1928 gikk han fra å være sogneprest til å bli apostolisk administrator. Dette embetet kan fylles av en prest, selv om det gir fullmakter som langt på vei tilsvarer en biskops. I [[1930]] ble han så utnevnt til apostolisk vikar, et embete som må fylles av en biskop. Kardinal Willem Marinus van Rossum (1854–1932) ordinerte ham som titularbiskop av [[Selja bispedømme|Selja]] den [[6. april]] dette året. | ||
Tidspunktet hvor han tok over bispeembetet var preget av store vansker for Den katolske kirke i Norge. Økonomien var svært dårlig, og det feide en antikatolsk bølge over landet.Forgjengeren [[Johannes Olav Smit]] hadde ikke klart å gjøre noe med denne situasjon; tvert imot klarte han å utløse indre konflikter i kirken på et tidspunkt hvor samhold var svært viktig. Offerdahl bidro til å gjenopprette tillit blant mange, og han ble en viktig samlingsfigur for de norske katolikkene. Pressen var positivt innstilt til Offerdahl, og de rundt 3000 norske katolikkkene var begeistret over å få en av sine egne på bispestolen. [[Sigrid Undset]] trakk sammenligninger med middelalderens norske biskoper. Kirken fikk nok et løft da den kort tid etter gjennomførte en godt besøkt feiring på [[Stiklestad]] av 900-årsjubileet for [[Olav den hellige]]s død. Økonomien ble bedret, ikke minst fordi Offerdahl klarte å få til en avtale om hjelp fra ordenssøstrene. Biskop Smit hadde forsøkt å få hjelp derfra gjennom å gi ordrer, noe som ikke førte fram og som bidro sterkt til at han ble tilbakekalt til Roma. Offerdahl på sin side klarte å få til en dialog, og dette ga resultater. | Tidspunktet hvor han tok over bispeembetet var preget av store vansker for Den katolske kirke i Norge. Økonomien var svært dårlig, og det feide en antikatolsk bølge over landet.Forgjengeren [[Johannes Olav Smit]] hadde ikke klart å gjøre noe med denne situasjon; tvert imot klarte han å utløse indre konflikter i kirken på et tidspunkt hvor samhold var svært viktig. Offerdahl bidro til å gjenopprette tillit blant mange, og han ble en viktig samlingsfigur for de norske katolikkene. Pressen var positivt innstilt til Offerdahl, og de rundt 3000 norske katolikkkene var begeistret over å få en av sine egne på bispestolen. [[Sigrid Undset]] trakk sammenligninger med middelalderens norske biskoper. Kirken fikk nok et løft da den kort tid etter gjennomførte en godt besøkt feiring på [[Stiklestad]] av 900-årsjubileet for [[Olav den hellige]]s død. Økonomien ble bedret, ikke minst fordi Offerdahl klarte å få til en avtale om hjelp fra ordenssøstrene. Biskop Smit hadde forsøkt å få hjelp derfra gjennom å gi ordrer, noe som ikke førte fram og som bidro sterkt til at han ble tilbakekalt til Roma. Offerdahl på sin side klarte å få til en dialog, og dette ga resultater. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1930]] | [[Kategori:Dødsfall i 1930]] | ||
{{bm}} | |||