Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Prest Olaf Olfsen.jpg|Olaf Olafsen.|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude> | ||
Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men | Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon. | ||
Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet Hardanger Historielag, hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger ( | Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid. | ||
Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke andre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]], som ble vektlagt av lokalhistorikere som [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]], viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige [[T.S. Haukenæs]], som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området. | Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke andre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]], som ble vektlagt av lokalhistorikere som [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]], viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige [[T.S. Haukenæs]], som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området. | ||
I [[1947]] ble Olafsens memorarer utgitt i bokform, ''Mit liv gjenoplevet i mindet'', i en utgave ved [[O. Kolsrud]] og [[S. Kolsrud]]. Boken har komplett biblografi over Olaf Olafsen arbeider. | I [[1947]] ble Olafsens memorarer utgitt i bokform, ''Mit liv gjenoplevet i mindet'', i en utgave ved [[Oluf Kolsrud|O. Kolsrud]] og [[Sigurd Kolsrud|S. Kolsrud]]. Boken har komplett biblografi over Olaf Olafsen arbeider. | ||
==Lokalhistorisk bibliografi== | ==Lokalhistorisk bibliografi== | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
*''[[Ulvik i fortid og nutid. En bygdebok]]'' (1925) | *''[[Ulvik i fortid og nutid. En bygdebok]]'' (1925) | ||
*''[[Veøy i fortid og nutid. En historisk-topografisk beskrivelse]]'' (1926) | *''[[Veøy i fortid og nutid. En historisk-topografisk beskrivelse]]'' (1926) | ||
*''[[Norsk prestegårdsliv. Kulturhistoriske skildringer fra våre prestegårde]]'', Bergen (1927) | *''[[Norsk prestegårdsliv. Kulturhistoriske skildringer fra våre prestegårde]]'', Bergen (1927) | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999. | * [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999. | ||
* [[Nils Parelius|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9 | * [[Nils Parelius|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9 | ||
*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. i kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}. | |||
* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | * Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
* {{hbr1-1|pf01036676007584|Olaf Olafsen}}. | |||
{{ | |||
{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}} | {{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ullensvang | [[Kategori:Ullensvang kommune]] | ||
[[Kategori:Voss | [[Kategori:Voss herad]] | ||
[[Kategori:Molde kommune]] | [[Kategori:Molde kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Dovre kommune]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
[[Kategori:Bygdebokforfattere]] | [[Kategori:Bygdebokforfattere]] | ||
[[ | [[Kategori:Hardanger]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1932]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||