Olaf Olafsen (1843–1932): Forskjell mellom sideversjoner

'''Olaf Olafsen''' (født [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] på [[Dovre]]) var en norsk prest, botaniker og [[lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn på [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem.

Olafsen vokste opp i [[Romsdalen]]. Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre  

på latinskoler i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Med oppnådd grad som [[cand. theol]] arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]] før han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] i [[Veøy]] i [[1874]], der Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] i [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn før han til slutt endte opp i [[Hardanger]], stedet som skulle bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet Hardanger Historielag, hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte og tidsskriftet Hardanger og kildeskriftserien Hardanger Samlinger fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke mindre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og [[gårdshistorie]], som ble vektlagt av lokalhistorikere som [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]], viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige [[T. S. Haukenæs]], som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området.

 

*''Havebrugets og frugtavlens udvikling i Hardanger. En historisk fremstilling'' 1900

*''Ullensvang. En historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred'' 1907

*''I gamle Dage. Fortællinger og Skildringer fra Hardanger'' 1908

*''Om eiendomsretten til Hardangervidden. En retshistorisk undersøgelse'' 1909

*''Ullensvangs kommunale Historie. Et Minde- og Jubilæumsskrift'' 1914

*''Kvam i fortid og nutid'' 1921

*''Granvin i fortid og nutid. En bygdebok'' 1922

*''Ulvik i fortid og nutid. En bygdebok'' 1925

*''Veøy i fortid og nutid. En historisk-topografisk beskrivelse'' 1926

Engen, Arnfinn: Olafsen, Olaf i Arntzen, Jon Gunnar (red.): «Norsk biografisk leksikon». Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.

 

Reinton, Lars: Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920 i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): «Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år». Universitetsforlaget, Trondheim 1970.

 

[[kategori:Fødsler i 1843]]

[[kategori:Dødsfall i 1908]]

[[kategori:Personer fra Romsdal]]

[[kategori:Lokalhistorikere fra Romsdal]]