1 270
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
på [[leksikon:latinskole|latinskole]]r i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Med oppnådd grad som cand. theol arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]] før han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] i [[Veøy]] i [[1874]], der Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] i [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn før han til slutt endte opp i [[Hardanger]], stedet som skulle bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon. | på [[leksikon:latinskole|latinskole]]r i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Med oppnådd grad som cand. theol arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]] før han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] i [[Veøy]] i [[1874]], der Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] i [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn før han til slutt endte opp i [[Hardanger]], stedet som skulle bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon. | ||
Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet Hardanger Historielag, hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte og tidsskriftet Hardanger og kildeskriftserien Hardanger Samlinger fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid. | Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet Hardanger Historielag, hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte og tidsskriftet Hardanger og kildeskriftserien Hardanger Samlinger fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid. | ||
Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke mindre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og [[gårdshistorie]], som ble vektlagt av lokalhistorikere som [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]], viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige [[T. S. Haukenæs]], som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området. | Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke mindre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]], som ble vektlagt av lokalhistorikere som [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]], viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige [[T. S. Haukenæs]], som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området. | ||
==Lokalhistorisk bibliografi== | ==Lokalhistorisk bibliografi== | ||