Olaus Halvorsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*[http://runeberg.org/merkbio/0360.html ''Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?'', 1935.] | *[http://runeberg.org/merkbio/0360.html ''Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?'', 1935.] | ||
*{{folketelling|pf01036423002465|Olaus Halvorsen|1910|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036423002465|Olaus Halvorsen|1910|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*''Studentene fra 1922 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}}, s. 71. | |||
{{DEFAULTSORT:Halvorsen; Olaus}} | {{DEFAULTSORT:Halvorsen; Olaus}} | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 09:53
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Olaus Halvorsen (født 14. juni 1869 i Holmestrand, død 1942) var handelsbetjent og seinere kjøpmann på Gjøvik.
Han vokste opp i Holmestrand, og jobba i butikk der før han i 1892 kom til Gjøvik. Halvorsen var i 36 år ansatt i firmaet H. B. Falk, en av byens største forretninger. Han starta i 1929 egen garn- og trikotasjeforretning ved Fahlstrøms plass.
Olaus Halvorsen var gift med Augusta Fredrikke f. Quamme (1875–?), og de fikk i hvert fall fem barn. Sønnen Birger (1902-88), som tok etternavnet Eftedal, ble lærer og Venstre-politiker. I 1910 bodde Halvorsen-familien i Hunnsvegen 17.
Halvorsen var som ung mann en ivrig skytter og turner, og seinere ble han en av mjøsbyens fremste talsmenn for esperanto. Han var organisert avholdsmann i om lag 50 år.
Kilder og litteratur
- Arbeiderbladet, 13. juni 1939: «70 år».
- Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, 1935.
- Olaus Halvorsen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1922 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Mal:Bokhylla, s. 71.