Olav Andreas Eftestøl: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august [[1863]] i [[Fjotland kommune|Fjotland]], død 16. april 1930 i [[Kongsvinger]]) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen.</onlyinclude>

== Lærerskolen på Elverum ==

I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[Elverum lærerskole|lærerskole på Elverum]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890.  

== Skoledirektør og stortingsmann ==

I [[1907]] ble Olav Eftestøl [[skoledirektør i Hamar]], for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. Familien budde då på Vidsyn i [[Vang på Hedmarken]]. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til [[1915]]. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at [[middelskole]]n skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste.