Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Tillegg om målmannen Eftestøl
(lenker til Torstejnson) |
(Tillegg om målmannen Eftestøl) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[Elverum lærerskole|lærerskole på Elverum]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. | I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[Elverum lærerskole|lærerskole på Elverum]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. | ||
== Politiker og norskdomsmann == | |||
I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til [[Stortinget]]. I [[1900]] grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. | I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til [[Stortinget]]. I [[1900]] grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. | ||
På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. [[Ingeborg Torstejnson]], som Eftestøl hadde ansatt som lærerinne ved lærerskolen, ble i 1901 Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant. Han var sjøl ordfører 1902-1907. | På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. [[Ingeborg Torstejnson]], som Eftestøl hadde ansatt som lærerinne ved lærerskolen, ble i 1901 Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant. Han var sjøl ordfører 1902-1907. | ||
Eftesdøl var landsmålsmann. Han tok initiativ til dannelsen av [[Austmannalaget]], som var det første mållaget som var organisert på regionsbasis. Han var selv formann der de tre første åra (1899-1902). Lærerskolen i Elverum ble i hans tid et viktig sentrum for målreisinga i Hedmark og Oppland. | |||
== Skoledirektør og stortingsmann == | == Skoledirektør og stortingsmann == | ||
| Linje 22: | Linje 25: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: ''Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992'', Elverum 1992.] | * [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: ''Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992'', Elverum 1992.] | ||
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=26&id=1456 Hoel, Oddmund: Artikkel om Eftesdøl i ''Allkunne''.] | |||
*Kirkhusmo, Anders: «Olav Andreas Eftestøl», i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926. | *Kirkhusmo, Anders: «Olav Andreas Eftestøl», i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926. | ||
*Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330. | *Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330. | ||