Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 54: | Linje 54: | ||
På 1960- og 1970-talet kom Aukrusts dikting og ideologi under sterkt åtak frå fleire hald, ikkje minst frå den poltisk radikale og i utgangspunktet litterært modernistiske krinsen rundt tidsskriftet Profil. Forfattaren [[Tor Obrestad]] frå dette miljøet, og dessutan litteraturvitaren [[Eystein Eggen]] påpeikte det dei meinte er fascistoide trekk i Aukrusts lyrikk, og særleg sistnemnde påpeikar den nære ideologiske skyldskapen med den norske nasjonalsosialismen. | På 1960- og 1970-talet kom Aukrusts dikting og ideologi under sterkt åtak frå fleire hald, ikkje minst frå den poltisk radikale og i utgangspunktet litterært modernistiske krinsen rundt tidsskriftet Profil. Forfattaren [[Tor Obrestad]] frå dette miljøet, og dessutan litteraturvitaren [[Eystein Eggen]] påpeikte det dei meinte er fascistoide trekk i Aukrusts lyrikk, og særleg sistnemnde påpeikar den nære ideologiske skyldskapen med den norske nasjonalsosialismen. | ||
Politiske haldningar | Politiske haldningar kan vi av gjennomgådde kjelder ikkje sjå at Olav Aukrust har lagt for dagen, iallfall ikkje tilknytta partipolitikken. Han var oppvaksen i og inngifta i eit miljø som hadde gått frå [[Venstre]] frå 1880-åra til [[Bondepartiet]] i 1920-åra. Broren Lars var stortingsmann for Bondepartiet, og den andre broren Paal var lokalpolitikar for det same partiet. Under krigen gjekk båe inn i NS, og Paal vart ordførar i Lom. Svogeren Lars Sulheim stod på felleslista til NS og Bygdefolkets krisehjelp i Oppland ved stortingsvalet i 1933, og også han stod i NS under krigen. Iallfall to markante kunstnarvener av Olav Aukrust, [[David Monrad Johansen]] og [[Wilhelm Rasmussen]] vart også nazistar. Olav Aukrust sjølv døydde tre-fire år før NS vart stifta som parti. Det er sjølvsagt fåfengt og kanskje urett å spekulere i om han ville vorte nazist om han hadde levd lenge nok. Men den påfallande vendinga mot nasjonalsosialismen i diktarens nærmiljø gjer det høgst relevant å stille spørsmålet om denne ideologien også kan avspeglast i hans litterære produksjon. | ||
Det er ikkje tvil om at bondeforherlegande, norrøndyrkande og blod- og jord-ideologiserte norske nazistar trykte Olav Aukrust til brystet som sin eigen diktar. Det er etter måten lett å skjøne når ein les liner som dette: | |||
:Då høyrde eg Solørnen hjala, | |||
:og eg høyrde vår folkeånd tala: | |||
:«Ei fylking av forne stor-menn | |||
:bed meg for folket sitt, so: | |||
:”Ei hird utav sanne nordmenn | |||
:nyreise Norig att no!” | |||
:Til viljen, til striden deim stører | |||
:mi nørarånd. | |||
:Til siger, til sanning deim fører | |||
:mi førarhònd. | |||
:[...]» | |||
(Frå diktet «På Dovrefjell» som avsluttar samlinga ''Hamar i Hellom''.) | |||