Olav Aukrust: Forskjell mellom sideversjoner

1 402 byte lagt til ,  14. des. 2014
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:
*[[Karen Sulheim|Karen]] (fødd 1889), gift med [[Lars Sulheim]], gardbrukarar på [[Nigard Sulheim]] og turistvertskap på [[Spiterstulen]].
*[[Karen Sulheim|Karen]] (fødd 1889), gift med [[Lars Sulheim]], gardbrukarar på [[Nigard Sulheim]] og turistvertskap på [[Spiterstulen]].


Olav opplet odelsretten til garden til eldste  broren Paal, som var fødd mindre enn eit år etter han sjølv.  
Olav overlet odelsretten til garden til eldste  broren Paal, som var fødd mindre enn eit år etter han sjølv.  


Olav Aukrust gifta seg sommaren 1911 med [[Gudrun Blekastad]] (1887–1984), dotter av skulemannen og forretningsdrivande [[Ivar Blekastad]] (1850–1936) og Torø Ofigsbø (1858–1929). Olav og Gudrun hadde vore trulova frå 1907. Frå 1918 bygde dei seg heimen Lyvjaberg på ein tidlegare husmannsplass under Aukrust, Aukrusttrædet. Gudrun budde der heilt til i åttiårsalderen, og sommarstid også lenger, til ho kom på aldersheimen i Lom i 1977.
Olav Aukrust gifta seg sommaren 1911 med [[Gudrun Blekastad]] (1887–1984), dotter av skulemannen og forretningsdrivande [[Ivar Blekastad]] (1850–1936) og Torø Ofigsbø (1858–1929). Olav og Gudrun hadde vore trulova frå 1907. Frå 1918 bygde dei seg heimen Lyvjaberg på ein tidlegare husmannsplass under Aukrust, Aukrusttrædet. Gudrun budde der heilt til i åttiårsalderen, og sommarstid også lenger, til ho kom på aldersheimen i Lom i 1977.
Linje 35: Linje 35:
Aukrust hadde planar om å bli forstmann, og søkte hausten 1900 på [[Statens skogskole i Kongsberg|skogskulen på Kongsberg]]. Han var for ung til å kome inn, så han vart igjen verande heime eit år. I folketeljinga 1900 finn vi han som gardsarbeidar på heimegarden.<ref>{{folketelling person|pf01037080001906|Olav Aukrust|1900|Nordgard Aukrust i Lom}}</ref> Han fekk ta til på Kongsberg i september 1901. Da hadde han allereie hatt i ri med giktfeber. Eit nytt åtak av giktfeber og dertil leddtuberkulose, gjorde at han måtte avbryte skogskulen og leggjast inn på [[Dr. Jervells klinikk]] i Kristiania. Han måtte amputere ein finger på venstrehanda. Dette var særleg sårt for den unge Aukrust, da han og også hyste draumar om ein musikalsk karriere. Sjølv med handikappet var han ein habil felespelar, og dyrka særleg den lokale folkemusikken. Igjen måtte Aukrust halde seg heime på garden i halvtanna år for å samle krefter att. Han bestemde seg nå for å gå inn i skulen.  
Aukrust hadde planar om å bli forstmann, og søkte hausten 1900 på [[Statens skogskole i Kongsberg|skogskulen på Kongsberg]]. Han var for ung til å kome inn, så han vart igjen verande heime eit år. I folketeljinga 1900 finn vi han som gardsarbeidar på heimegarden.<ref>{{folketelling person|pf01037080001906|Olav Aukrust|1900|Nordgard Aukrust i Lom}}</ref> Han fekk ta til på Kongsberg i september 1901. Da hadde han allereie hatt i ri med giktfeber. Eit nytt åtak av giktfeber og dertil leddtuberkulose, gjorde at han måtte avbryte skogskulen og leggjast inn på [[Dr. Jervells klinikk]] i Kristiania. Han måtte amputere ein finger på venstrehanda. Dette var særleg sårt for den unge Aukrust, da han og også hyste draumar om ein musikalsk karriere. Sjølv med handikappet var han ein habil felespelar, og dyrka særleg den lokale folkemusikken. Igjen måtte Aukrust halde seg heime på garden i halvtanna år for å samle krefter att. Han bestemde seg nå for å gå inn i skulen.  


Frå hausten 1903 gjekk han [[Elverum lærarskule|lærarskulen på Elverum]] og tok lærarprøva der våren 1906, enda medan den kjende målmannen, venstrepolitikaren og frå 1907 skuledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] var rektor der. Nå flytta han til Kristiania for å lese til artium. Han budde i [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet i Underhaugsveien]], og fekk noko økonomisk stønad frå «ei lærarinne i Elverum, frk. Torstensen»<ref>Mæhle, L. 1965:8</ref> høgst sannsynleg identisk med [[Ingeborg Torstejnson]], markant pedagog og lokal venstrepolitikar, Noregs fyrste kvinnelege kommunestyrerepresentant. På denne tida vart han nærare kjend med Gudrun Blekastad. Broren hennar, kunststudenten Hallvard, hadde Aukrust vore god ven med alt i fleire år.  
Frå hausten 1903 gjekk han [[Elverum lærarskule|lærarskulen på Elverum]] og tok lærarprøva der våren 1906. Den kjende målmannen, venstrepolitikaren og frå 1907 skuledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] var rektor der, og Aukrust hadde han som norsklærar.  


Olav Aukrust gav opp artiumsplanane, dels på grunn av helsa, dels fordi det vart økonomisk vanskeleg.
Etter lærarskulen flytta Aukrust til Kristiania for å lese til artium. Det var vinteren 1906-1907. Han budde i [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet i Underhaugsveien]], og fekk noko økonomisk stønad frå «ei lærarinne i Elverum, frk. Torstensen»<ref>Mæhle, L. 1965:8</ref> høgst sannsynleg identisk med [[Ingeborg Torstejnson]], markant pedagog og lokal venstrepolitikar, Noregs fyrste kvinnelege kommunestyrerepresentant. På denne tida vart han nærare kjend med Gudrun Blekastad, og dei trulova seg i 1907. Bror til Gudrun, kunststudenten Hallvard, hadde Aukrust vore god ven med alt i fleire år.
 
Olav Aukrust gav opp artiumsplanane etter det fyrste året, dels på grunn av helsa, dels fordi det vart økonomisk vanskeleg å gjennomføre.


== Folkehøgskulemannen ==
== Folkehøgskulemannen ==
I staden for vidare studeringar byrja Aukrust i 1907 på ei lærarkarriere. Fyrste året, 1907-1908, arbeidde han i folkeskulen i Folldal. Der budde han hjå presten og diktaren [[Ivar Mortensen Egnund]], og denne kontakten skulle få mykje å seie for Aukrusts orientering både kva gjeld det nasjonale, mystikken, målsaka og inngangen til den norrøne litteraturen.
I to år deretter, 1908-1910, var Aukrust framhaldsskulelærar i heimbygda. I løpet av dei to åra fekk han publisert dei fyrste dikta sine alle i målbladet [[Den 17de Mai]]. Etter dette opphaldet i heimbygda tok han så til i det både han sjølv og andre reknar som den viktigaste innsatsen hans som lærar, nemleg i folkehøgskulen. Han var fyrst i tre år (1910-1913) på Østfold folkehøgskule. Den vart starta på nytt, etter mange års opphald, denne gongen på Mysen i Eidsberg, under leiing av lærar [[Olaf Funderud]]. Lærarar der var utanom Aukrust og Funderud, [[Per Svindland]] frå Valdres og [[Louise Walmsnæss]] frå Åmot. Året etter vart bror til Olav, landbrukskandidat Lars Aukrust også tilsett. Lars Aukrust og Louise Walmsnæss gifta seg sidan.


== Kulturvernar og smaksdommar ==
== Kulturvernar og smaksdommar ==
Linje 50: Linje 55:


== Antroposof? ==
== Antroposof? ==
Det var truleg Ivar Mortensen som i Aukrusts lærarår i Folldalen 1907-1908 introduserte han for teosofien, ei


== Romantikar og fascistoid? ==
== Romantikar og fascistoid? ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer