Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 77: | Linje 77: | ||
(Frå diktet «På Dovrefjell» som avsluttar samlinga ''Hamar i Hellom''.) | (Frå diktet «På Dovrefjell» som avsluttar samlinga ''Hamar i Hellom''.) | ||
Aukrusts dikting kunne for enkelte fungere direkte som motiveringsfaktor for å slutte seg til NS. Ein lærar frå Dovre, lokalt og på fylkesnivå ein sentral tillitsperson i partiet, skreiv etter arrestasjonen i 1945 følgjande som delforklaring på si tilslutning til rørsla: | |||
:«Olav Aukrust og andre diktarar og sjåarar hadde skrive om den åndelege utviklinga i landet og sagt frå om kva som stod på spel dersom ikkje jorda og bonden var midtpunktet og kjernen.»<ref>Moren, G. 1983:49.</ref> | |||
Det er i denne samanhengen viktig å påpeike at bonderomantikk, nasjonalisme og blod og jord-mystikk ikkje er ein spesifikt fascistisk eller nasjonalsosialistisk ideologi. I Noreg frå andre halvparten av 1800-talet og langt inn i etterkrigstida, var dette eit åndeleg fellesgods for breie, nasjonalt sinna og demokratiske rørsler. Det hadde røter i den tyske nasjonalromantikken med filosofen [[Johann Gottfried Herder]] som ein viktig opphavsperson, og vart formidla til Norden og Noreg særleg av [[Nikolai F.S. Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Store delar av norskdomsrørsla, derunder målrørsla, folkehøgskulane og dei frilynte ungdomslaga, hadde dette som ein felleskulturell ballast, og det strekte seg vel å merke langt utover nynorskmiljøa. | Det er i denne samanhengen viktig å påpeike at bonderomantikk, nasjonalisme og blod og jord-mystikk ikkje er ein spesifikt fascistisk eller nasjonalsosialistisk ideologi. I Noreg frå andre halvparten av 1800-talet og langt inn i etterkrigstida, var dette eit åndeleg fellesgods for breie, nasjonalt sinna og demokratiske rørsler. Det hadde røter i den tyske nasjonalromantikken med filosofen [[Johann Gottfried Herder]] som ein viktig opphavsperson, og vart formidla til Norden og Noreg særleg av [[Nikolai F.S. Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Store delar av norskdomsrørsla, derunder målrørsla, folkehøgskulane og dei frilynte ungdomslaga, hadde dette som ein felleskulturell ballast, og det strekte seg vel å merke langt utover nynorskmiljøa. |