Olav Aukrust: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
I form og innhald innbyr Olav Aukrusts dikting både til begeistring og til sterke motforestillingar. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi.  Naturmystikken er eit berande element både i nasjonalismen og religiøsiteten. Hans språkkunst og suverene rådemakt over litterære verkemiddel er vanskeleg å overgå. Men bruk av lite kjende, til dels nyskapte ord og vendingar, mykje basert på dialekt og norrøne røter, kan verke som ein barriere for nye lesarar.
I form og innhald innbyr Olav Aukrusts dikting både til begeistring og til sterke motforestillingar. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi.  Naturmystikken er eit berande element både i nasjonalismen og religiøsiteten. Hans språkkunst og suverene rådemakt over litterære verkemiddel er vanskeleg å overgå. Men bruk av lite kjende, til dels nyskapte ord og vendingar, mykje basert på dialekt og norrøne røter, kan verke som ein barriere for nye lesarar.


Dei nasjonalromantiske vyene om ei germansk, nordisk og norsk kulturell atterføding står i fokus hjå Aukrust, og han set seg som mål som sjåar og skald å påpeike og utløyse den nasjonale stordom i språk, kultur og sjeleliv. Det vil skje i ein syntese av norrøn kraft og kristen forklåring, symbolisert i det Aukrust sjølv kallar det «olsoknorske», med referanse til Olav den heilages kristningsverk. Realiseringa eller frigjeringa av den ekte norske [[folkeånd]] skal nåast i ei trinnvis foredling med inspirasjon frå det fjellnorske og genuint bondenorske via det landsnorske til det olsoknorske. Sagt på ein annan måte vil Aukrust bevege seg frå det lokale over det nasjonale til det universale, som også det olsoknorske i røynda representerer.  
Dei nasjonalromantiske vyene om ei nordisk og norsk kulturell atterføding står i fokus hjå Aukrust, og han set seg som mål som sjåar og skald å påpeike og utløyse den nasjonale stordom i språk, kultur og sjeleliv. Det vil skje i ein syntese av norrøn kraft og kristen forklåring, symbolisert i det Aukrust sjølv kallar det «olsoknorske», med referanse til Olav den heilages kristningsverk. Realiseringa eller frigjeringa av den ekte norske [[folkeånd]] skal nåast i ei trinnvis foredling med inspirasjon frå det fjellnorske og genuint bondenorske via det landsnorske til det olsoknorske. Sagt på ein annan måte vil Aukrust bevege seg frå det lokale over det nasjonale til det universale, som også det olsoknorske i røynda representerer.  


Aukrust er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Ørnulf Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også tydeleg påverka av Austens religionar og mest direkte av [[teosofien]] og [[antroposofien]].
Aukrust er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Ørnulf Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også tydeleg påverka av Austens religionar og mest direkte av [[teosofien]] og [[antroposofien]].


== Familie ==
== Familie ==
Olav Aukrust var fødd og oppvaksen på [[Nordgard Aukrust]] i [[Bøverdalen]] i Lom, som hadde vore slektsgard i generasjonar. Foreldra var gardbrukarparet [[Olav Aukrust (1851-1931)|Olav Olsen Aukrust]] (1851-1931) og Mari Pålsdotter frå Uppigard Andvord (1864-1936).  
Olav Aukrust var fødd og oppvaksen på [[Nordgard Aukrust]] i [[Bøverdalen]] i Lom, som hadde vore slektsgard i generasjonar. Foreldra var gardbrukarparet [[Olav Aukrust (1851-1931)|Olav Olsen Aukrust]] (1851-1931) og Mari Pålsdotter frå [[Uppigard Andvord]] (1864-1936).  


Olav var eldst i ein syskenflokk på fem:
Olav var eldst i ein syskenflokk på fem:
Linje 15: Linje 15:
*Olav (1883-1929)
*Olav (1883-1929)
*[[Paal Aukrust|Paal]] (1883-1966), gift med Torlaug T. Børresen. Foreldre til teologen [[Tor Aukrust]].
*[[Paal Aukrust|Paal]] (1883-1966), gift med Torlaug T. Børresen. Foreldre til teologen [[Tor Aukrust]].
*[[Kari Aukrust|Kari]] (fødd 1886), lærar
*[[Kari Aukrust|Kari]] (fødd 1886), lærar.
*[[Lars Aukrust|Lars]] (fødd 1886), landbruksskulestyrar, far til [[Odd Aukrust|Odd]] og [[Kjell Aukrust]].
*[[Lars Aukrust|Lars]] (fødd 1886), landbruksskulestyrar. Gift med lærar [[Louise Walmsnæss]]. Foreldre til [[Odd Aukrust|Odd]] og [[Kjell Aukrust]].
*[[Karen Sulheim|Karen]] (fødd 1889), gift med [[Lars Sulheim]], gardbrukarar på [[Nigard Sulheim]] og turistvertskap på [[Spiterstulen]].
*[[Karen Sulheim|Karen]] (fødd 1889), gift med [[Lars Sulheim]], gardbrukarar på [[Nigard Sulheim]] og turistvertskap på [[Spiterstulen]].


Olav overlet odelsretten til garden til eldste broren Paal, som var fødd mindre enn eit år etter han sjølv.  
Olav overlet odelsretten til garden til eldste broren Paal, som var fødd mindre enn eit år etter han sjølv.  


Olav Aukrust gifta seg sommaren 1911 med [[Gudrun Blekastad]] (1887–1984), dotter av skulemannen og forretningsdrivande [[Ivar Blekastad]] (1850–1936) og Torø Ofigsbø (1858–1929). Olav og Gudrun hadde vore trulova frå 1907. Frå 1918 bygde dei seg heimen Lyvjaberg på ein tidlegare husmannsplass under Aukrust, Aukrusttrædet. Gudrun budde der heilt til i åttiårsalderen, og sommarstid også lenger, til ho kom på aldersheimen i Lom i 1977.
Olav Aukrust gifta seg sommaren 1911 med [[Gudrun Blekastad]] (1887–1984), dotter av skulemann og forretningsdrivande [[Ivar Blekastad]] (1850–1936) og Torø Ofigsbø (1858–1929). Olav og Gudrun hadde vore trulova frå 1907. Frå 1918 bygde dei seg heimen Lyvjaberg på ein tidlegare husmannsplass under Aukrust, Aukrusttrædet. Gudrun budde der heilt til i åttiårsalderen, og sommarstid også lenger, til ho kom på aldersheimen i Lom i 1977.


Olav og Gudrun Aukrust fekk to søner, Olav (1912-?), som var laborant, forfattar og religionshistorikar, og Ivar (1913-1994), som vart arkitekt og budde i Trondheim.
Olav og Gudrun Aukrust fekk to søner, Olav (1912-?), som var laborant, forfattar og religionshistorikar, og Ivar (1913-1994), som var arkitekt og budde i Trondheim.


Frå 1922 til hausten 1926 var Olav og Gudrun Aukrust separerte, og ho og borna budde hjå familien hennar i Gausdal. Det hadde samanheng med at Olav og systera til Gudrun, [[Margit Blekastad]], hadde eit kjærleiksforhold. Olav Aukrust og Margit Blekastad budde til dels i hop, mellom anna ein periode i eit eige hus på garden til [[Rikard Skjelkvåle]] i Skjåk.<ref>Det er gjort utførleg greie for dette forholdet i Jan Inge Sørbøs biografi over Olav Aukrust.</ref>
Frå 1922 til hausten 1926 var Olav og Gudrun Aukrust separerte, og ho og borna budde hjå familien hennar i Gausdal. Det hadde samanheng med at Olav og systera til Gudrun, [[Margit Blekastad]], hadde eit kjærleiksforhold. Olav Aukrust og Margit Blekastad budde til dels i hop, mellom anna ein periode i eit eige hus på garden til [[Rikard Skjelkvåle]] i Skjåk.<ref>Det er gjort utførleg greie for dette forholdet i Jan Inge Sørbøs biografi over Olav Aukrust.</ref> Dei siste 3-4 åra av Olav Aukrusts liv budde igjen familien samla på Lyvjaberg.


== Ein sosial og kulturell bygdeelite - lokalt og regionalt ==
== Ein sosial og kulturell bygdeelite - lokalt og regionalt ==
Også ut over dette ekteskapet var det nært skyldskap og svogerskap og tett ideologisk fellesskap mellom familiane Aukrust og Blekastad. Kva meir er, familiane kan seiast å ha tilhøyrt eit nettverk av norskdomsfolk og kulturpersonlegdomar knytta særleg til den [[folkehøgskule]]- og [[Friskule|friskuleverksemda]] som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av. Målstrev og frilynt ungdomsarbeid var ein sjølvsagd ingrediens i dette miljøet.
Også ut over ekteskapet mellom Olav og Gudrun var det nært skyldskap og svogerskap og tett ideologisk fellesskap mellom familiane Aukrust og Blekastad. Kva meir er, familiane kan seiast å ha tilhøyrt eit nettverk av norskdomsfolk og kulturpersonlegdomar knytta særleg til den [[folkehøgskule]]- og [[Friskule|friskuleverksemda]] som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av. Målstrev og frilynt ungdomsarbeid var ein sjølvsagd ingrediens i dette miljøet.
 
Olav Aukrust d.e. hadde gått på folkehøgskulen til Christopher Bruun på Sel på slutten av 1860-talet. Der vart han kjend mellom andre med Ivar og [[Sigurd Blekastad]] og [[Andreas Austlid]]. Austlid vart styrar på den [[Friskulen i Lom|friskulen som vart driven på Ofigsbø]] i Lom i 1870-åra, og både Ivar og Sigurd Blekastad og Olav Aukrust var lærarar der. Initiativtakar til skulen var gardbrukaren på Ofigsbø, [[Hallvard Ofigsbø|Hallvard]] (1846-1928).  


== Skulegang og sjukdom ==
== Skulegang og sjukdom ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer