Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 68: | Linje 68: | ||
I staden for vidare studeringar byrja Aukrust i 1907 på ein lærarkarriere. Fyrste året, 1907-1908, arbeidde han i folkeskulen i Folldal. Der budde han hjå presten og diktaren [[Ivar Mortensson-Egnund]], og denne kontakten skulle få mykje å seie for Aukrusts orientering både kva gjeld det nasjonale, mystikken, målsaka og inngangen til den norrøne litteraturen. | I staden for vidare studeringar byrja Aukrust i 1907 på ein lærarkarriere. Fyrste året, 1907-1908, arbeidde han i folkeskulen i Folldal. Der budde han hjå presten og diktaren [[Ivar Mortensson-Egnund]], og denne kontakten skulle få mykje å seie for Aukrusts orientering både kva gjeld det nasjonale, mystikken, målsaka og inngangen til den norrøne litteraturen. | ||
I to år deretter, 1908-1910, var Aukrust framhaldsskulelærar i heimbygda. I løpet av dei to åra fekk han publisert dei fyrste dikta sine alle i målbladet [[Den 17de Mai]]. Etter dette opphaldet i heimbygda tok han så til i det både han sjølv og andre | I to år deretter, 1908-1910, var Aukrust framhaldsskulelærar i heimbygda. I løpet av dei to åra fekk han publisert dei fyrste dikta sine, alle i målbladet [[Den 17de Mai]]. Etter dette opphaldet i heimbygda tok han så til i det både han sjølv og andre har sett som den viktigaste innsatsen hans som lærar, nemleg i folkehøgskulen. Han var fyrst i tre år (1910-1913) på Østfold folkehøgskule. Den var nystarta på Mysen i Eidsberg, under leiing av lærar [[Olaf Funderud]]. Lærarar der var utanom Aukrust og Funderud, [[Per Svindland]] frå Valdres og [[Louise Walmsnæss]] frå Åmot. Året etter vart bror til Olav, landbrukskandidat Lars Aukrust, også tilsett. Lars Aukrust og Louise Walmsnæss gifta seg sidan. | ||
Ved folketeljinga 1910 finn vi Olav Aukrust som losjerande på Østre Haga i Eidsberg.<ref>{{folketelling person|pf01036351002868 |Olav Aukrust|1910|Eidsberg herad}}.</ref> Sommaren året etter gifta han og Gudrun Blekastad seg i heimen hennar i Gausdal. Prest ved vigselen var Christopher Bruun. I Eidsberg leigde ekteparet seg nå hus på garden [[Gardsegg]]. | Ved folketeljinga 1910 finn vi Olav Aukrust som losjerande på Østre Haga i Eidsberg.<ref>{{folketelling person|pf01036351002868 |Olav Aukrust|1910|Eidsberg herad}}.</ref> Sommaren året etter gifta han og Gudrun Blekastad seg i heimen hennar i Gausdal. Prest ved vigselen var Christopher Bruun. I Eidsberg leigde ekteparet seg nå hus på garden [[Gardsegg]]. | ||
Linje 93: | Linje 93: | ||
På 1960- og 1970-talet kom Aukrusts dikting og ideologi under sterkt åtak frå fleire hald, ikkje minst frå den poltisk radikale og i utgangspunktet litterært modernistiske krinsen rundt tidsskriftet Profil. Forfattaren [[Tor Obrestad]] frå dette miljøet, og dessutan litteraturvitaren [[Eystein Eggen]] påpeikte det dei meinte er fascistoide trekk i Aukrusts lyrikk, og særleg sistnemnde påpeikar den nære ideologiske skyldskapen med den norske nasjonalsosialismen. | På 1960- og 1970-talet kom Aukrusts dikting og ideologi under sterkt åtak frå fleire hald, ikkje minst frå den poltisk radikale og i utgangspunktet litterært modernistiske krinsen rundt tidsskriftet Profil. Forfattaren [[Tor Obrestad]] frå dette miljøet, og dessutan litteraturvitaren [[Eystein Eggen]] påpeikte det dei meinte er fascistoide trekk i Aukrusts lyrikk, og særleg sistnemnde påpeikar den nære ideologiske skyldskapen med den norske nasjonalsosialismen. | ||
Partipolitiske haldningar kan vi av gjennomgådde kjelder ikkje sjå at Olav Aukrust har lagt for dagen. Han var oppvaksen i og inngifta i eit miljø som hadde gått frå [[Venstre]] frå 1880-åra av til [[Bondepartiet]] i 1920-åra. Broren Lars var stortingsmann for Bondepartiet, og den andre broren Paal var lokalpolitikar for det same partiet. Under krigen gjekk båe inn i NS, og Paal vart ordførar i Lom. Svogeren Lars Sulheim stod på felleslista til NS og Bygdefolkets krisehjelp i Oppland ved stortingsvalet i 1933, og også han stod i NS under krigen. Iallfall to markante kunstnarvener av Olav Aukrust, [[David Monrad Johansen]] og [[Wilhelm Rasmussen]] vart også nazistar. | Partipolitiske haldningar kan vi av gjennomgådde kjelder ikkje sjå at Olav Aukrust har lagt for dagen. Han var oppvaksen i og inngifta i eit miljø som hadde gått frå [[Venstre]] frå 1880-åra av til [[Bondepartiet]] i 1920-åra. Broren Lars var stortingsmann for Bondepartiet, og den andre broren Paal var lokalpolitikar for det same partiet. Under krigen gjekk båe inn i NS, og Paal vart ordførar i Lom. Svogeren Lars Sulheim stod på felleslista til NS og Bygdefolkets krisehjelp i Oppland ved stortingsvalet i 1933, og også han stod i NS under krigen. Iallfall to markante kunstnarvener av Olav Aukrust, [[David Monrad Johansen]] og [[Wilhelm Rasmussen]] vart også nazistar. Bjørnar Vigerust, som i si tid fekk folkehøgskulen og Olav Aukrust til Dovre, vart NS-mann. Under nazistyret, allereie i desember 1940, ville Vigerust gjere ein freistnad på å realisere den mytiske lærdomsstaden Dovre ved å byggje opp eit stordimensjonert germansk, nordisk kultursentrum på Hjerkinn. Han la fram planane for statsråd Aksel Stang, men det kom ikkje noko vidare ut av det.<ref>Statsarkivet i Hamar: Gudbrandsdal politimeisterembete, landssvikavdelinga. Saksdokument, eske 5 1947, brev frå Vigerust til Stang 7.12.1940..</ref> | ||
Olav Aukrust sjølv døydde tre-fire år før NS vart stifta som parti. Det er sjølvsagt fåfengt og kanskje urett å spekulere i om han ville vorte nazist om han hadde levd lenge nok. Men den påfallande vendinga mot nasjonalsosialismen i diktarens nærmiljø gjer det høgst relevant å stille spørsmålet om denne ideologien også kan avspeglast i hans litterære produksjon. Og det er ei kjensgjerning at bondeforherlegande, norrøndyrkande og blod- og jord-ideologiserte norske nazistar trykte Olav Aukrust til brystet som sin eigen diktar. Det er etter måten lett å skjøne når ein les liner som dette: | Olav Aukrust sjølv døydde tre-fire år før NS vart stifta som parti. Det er sjølvsagt fåfengt og kanskje urett å spekulere i om han ville vorte nazist om han hadde levd lenge nok. Men den påfallande vendinga mot nasjonalsosialismen i diktarens nærmiljø gjer det høgst relevant å stille spørsmålet om denne ideologien også kan avspeglast i hans litterære produksjon. Og det er ei kjensgjerning at bondeforherlegande, norrøndyrkande og blod- og jord-ideologiserte norske nazistar trykte Olav Aukrust til brystet som sin eigen diktar. Det er etter måten lett å skjøne når ein les liner som dette: |