Olav Aukrust: Forskjell mellom sideversjoner

Utbygging
Ingen redigeringsforklaring
(Utbygging)
Linje 55: Linje 55:


== Skulegang og sjukdom ==
== Skulegang og sjukdom ==
Olav gjekk berre fem år i folkeskulen (allmugeskulen), openbert av di han var uvanleg skuleflink. Som 12-åring byrja han på den toårige framhaldsskulen som ambulerte mellom Lom og Skjåk. Fyrste vinteren (1895-1896) var skulen på [[Geisar]] i Lom, så da kunne han nok bu heime. Da skulen året etter var i Skjåk, måtte 13-åringen bu borte i skuletida. Dei to neste åra hjelpte han til på heimegarden. Vinteren 1899-1900 gjekk han [[amtsskole|amtskulen]] på [[Vignes]] ved Lillehammer.  
Olav gjekk berre fem år i folkeskulen, openbert av di han var uvanleg skuleflink. Som 12-åring byrja han på den toårige framhaldsskulen som ambulerte mellom Lom og Skjåk. Fyrste vinteren (1895-1896) var skulen på [[Geisar]] i Lom, så da kunne han nok bu heime. Da skulen året etter var i Skjåk, måtte 13-åringen bu borte i skuletida. Dei to neste åra hjelpte han til på heimegarden. Vinteren 1899-1900 gjekk han [[amtsskole|amtskulen]] på [[Vignes]] ved Lillehammer.  


Olav Aukrust hadde planar om å bli forstmann, og søkte hausten 1900 på [[Statens skogskole i Kongsberg|skogskulen på Kongsberg]]. Han var da for ung til å kome inn, så han vart igjen verande heime eit år. I folketeljinga 1900 finn vi han som gardsarbeidar på heimegarden.<ref>{{folketelling person|pf01037080001906|Olav Aukrust|1900|Nordgard Aukrust i Lom}}</ref> Han fekk ta til på Kongsberg i september 1901. Da hadde han allereie hatt ei ri med giktfeber. Eit nytt åtak av giktfeber og dertil leddtuberkulose, gjorde at han måtte avbryte skogskulen og leggjast inn på [[Dr. Jervells klinikk]] i Kristiania. Han måtte amputere ein finger på venstrehanda. Dette var særleg sårt for den unge Aukrust, da han også hyste visse draumar om ein musikalsk karriere. Sjølv med handikappet var han ein habil felespelar, og dyrka særleg den lokale folkemusikken. Igjen måtte Aukrust halde seg heime på garden i halvtanna år for å samle krefter att. Han bestemde seg nå for å gå inn i skulen.  
Han hadde planar om å bli forstmann, og søkte hausten 1900 på [[Statens skogskole i Kongsberg|skogskulen på Kongsberg]]. Han var da for ung til å kome inn, så han vart igjen verande heime eit år. I folketeljinga 1900 finn vi Olav Aukrust som gardsarbeidar på heimegarden.<ref>{{folketelling person|pf01037080001906|Olav Aukrust|1900|Nordgard Aukrust i Lom}}</ref> Han fekk ta til på Kongsberg i september 1901. Da hadde han allereie hatt ei ri med giktfeber. Eit nytt åtak av giktfeber og dertil leddtuberkulose, gjorde at han måtte avbryte skogskulen og leggjast inn på [[Dr. Jervells klinikk]] i Kristiania. Han måtte amputere ein finger på venstrehanda. Dette var særleg sårt for den unge Aukrust, da han også hyste visse draumar om ein musikalsk karriere. Sjølv med handikappet var han ein habil felespelar, og dyrka særleg den lokale folkemusikken. Igjen måtte Aukrust halde seg heime på garden i halvtanna år for å samle krefter att. Han bestemde seg nå for å gå inn i skulen.  


Frå hausten 1903 gjekk han [[Elverum lærarskule|lærarskulen på Elverum]] og tok lærarprøva der våren 1906. Den kjende målmannen, venstrepolitikaren og frå 1907 skuledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] var rektor der, og Aukrust hadde han som norsklærar.  
Frå hausten 1903 gjekk han [[Elverum lærarskule|lærarskulen på Elverum]] og tok lærarprøva der våren 1906. Den kjende målmannen, venstrepolitikaren og frå 1907 skuledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] var rektor der, og Aukrust hadde han som norsklærar.  
Linje 72: Linje 72:
Ved folketeljinga 1910 finn vi Olav Aukrust som losjerande på Østre Haga i Eidsberg.<ref>{{folketelling person|pf01036351002868 |Olav Aukrust|1910|Eidsberg herad}}.</ref> Sommaren året etter gifta han og Gudrun Blekastad seg i heimen hennar i Gausdal. Prest ved vigselen var Christopher Bruun. I Eidsberg leigde ekteparet seg nå hus på garden [[Gardsegg]].
Ved folketeljinga 1910 finn vi Olav Aukrust som losjerande på Østre Haga i Eidsberg.<ref>{{folketelling person|pf01036351002868 |Olav Aukrust|1910|Eidsberg herad}}.</ref> Sommaren året etter gifta han og Gudrun Blekastad seg i heimen hennar i Gausdal. Prest ved vigselen var Christopher Bruun. I Eidsberg leigde ekteparet seg nå hus på garden [[Gardsegg]].


I 1913 vart Aukrust overtala av folkehøgskuleveteranen [[Andreas Austlid]] til på nytt å starte folkehøgskule i Østre Gausdal i den stolte tradisjonen etter Christopher Bruuns [[Vonheim]]. Den kom i gang om hausten på garden Austlid, og heldt på i to skuleår. I 1915 kom det av ymse grunnar opp planar om å flytte skulen til Dovre. Primus motor for dette var [[Bjørner Vigerust]], og planen om [[Dovre folkehøgskule]] vart realisert frå hausten 1915. Aukrust var nå i i ferd med å få ut den fyrste store diktsamlinga si, ''Himmelvarden'', og hadde praktiske problem med å kombinere dette med skulearbeidet. Han fekk Hallvard Blekastad til å trå inn som vikar, og hausten 1917 sa Aukrust opp posten sin. Han tok seg ikkje nokon lærarpost sidan, bortsett frå eit par månaders tid på [[Vest-Oppland folkehøgskule]] på Barndbu i 1923, men måtte gje seg der på grunn av sjukdom.
I 1913 vart Aukrust overtala av folkehøgskuleveteranen [[Andreas Austlid]] til på nytt å starte folkehøgskule i Østre Gausdal i den stolte tradisjonen etter Christopher Bruuns [[Vonheim]]. Den kom i gang om hausten på garden Austlid, og heldt på i to skuleår.  
 
I 1915 kom det av ymse grunnar opp planar om å flytte skulen til Dovre. Primus motor for dette var [[Bjørner Vigerust]], og planen om [[Dovre folkehøgskule]] vart realisert frå hausten 1915. Både Vigerust og Aukrust var spesielt motiverte for stadvalet på grunn av Dovre-namnets mytologiske status i norsk historie, iallfall frå Harald Hårfagres tid til og med Eidsvoll 1814. «''Dovre'' kan vekkje tankar um ein utgamal norrøn visdoms-skule eller "høgskule"» skriv Aukrust i ein artikkel om dette. Som Jarl fekk opplæring av Rig (i det norrøne kvadet Rigstula) «soleis lærde Harald visdom av risen ''Dovre'', og ''Dovre'' er, meiner Sophus Bugge, ingen annan enn Odin sjølv [...]». Så kan Aukrust konkludere om dette:
 
:«Held ein dette mystiske, mytisk-religiøse, historiske, national-symbolske og kristelege fast, - og ser ein so på landet med eit ørnesyn, ovanifrå, eller med eit hugsyn, innanifrå, - då vil Dovre straks bjode seg fram som ein høveleg stad for nationalt og religiøst nykbeikjingsarbeid, for norsk folkehøgskule på gamal grunn.»
 
Aukrust var nå i i ferd med å få ut den fyrste store diktsamlinga si, ''Himmelvarden'', og hadde praktiske problem med å kombinere dette med skulearbeidet. Han fekk Hallvard Blekastad til å trå inn som vikar, og hausten 1917 sa Aukrust opp posten sin. Han tok seg ikkje nokon lærarpost sidan, bortsett frå eit par månaders tid på [[Vest-Oppland folkehøgskule]] på Barndbu i 1923, men måtte gje seg der på grunn av sjukdom.


== Kulturvernar og smaksdommar ==
== Kulturvernar og smaksdommar ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer