Olav Aukrust: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 224: Linje 224:
:«Olav Aukrust og andre diktarar og sjåarar hadde skrive om den åndelege utviklinga i landet og sagt frå om kva som stod på spel dersom ikkje jorda og bonden var midtpunktet og kjernen.»<ref>Moren, G. 1983:49.</ref>
:«Olav Aukrust og andre diktarar og sjåarar hadde skrive om den åndelege utviklinga i landet og sagt frå om kva som stod på spel dersom ikkje jorda og bonden var midtpunktet og kjernen.»<ref>Moren, G. 1983:49.</ref>


Det er i denne samanhengen viktig å påpeike at bonderomantikk, nasjonalisme og blod og jord-mystikk ikkje er ein spesifikt fascistisk eller nasjonalsosialistisk ideologi. I Noreg frå andre halvparten av 1800-talet og langt inn i etterkrigstida, var dette eit åndeleg fellesgods for breie, nasjonalt sinna og demokratiske rørsler. Det hadde røter i den tyske nasjonalromantikken med filosofen [[Johann Gottfried Herder]] som ein viktig opphavsperson, og vart formidla til Norden og Noreg særleg av [[Nikolai F.S. Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Store delar av norskdomsrørsla, derunder målrørsla, folkehøgskulane og dei frilynte ungdomslaga, hadde dette som ein felleskulturell ballast, og det strekte seg vel å merke langt utover nynorskmiljøa.  
Det er i denne samanhengen viktig å påpeike at bonderomantikk, nasjonalisme og blod og jord-mystikk ikkje er ein spesifikt fascistisk eller nasjonalsosialistisk ideologi. I Noreg frå andre halvparten av 1800-talet og langt inn i etterkrigstida, var dette eit åndeleg fellesgods for breie, nasjonalt sinna og demokratiske rørsler. Det hadde røter i den tyske nasjonalromantikken med filosofen [[Johann Gottfried Herder]] som ein viktig opphavsperson, og vart formidla til Norden og Noreg særleg av [[Henrich Steffens]], [[Nikolai F.S. Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Store delar av norskdomsrørsla, derunder målrørsla, folkehøgskulane og dei frilynte ungdomslaga, hadde dette som ein felleskulturell ballast, og det strekte seg vel å merke langt utover nynorskmiljøa.  


Nasjonalromantikk impliserer rasetenking, i det minste framheving og dyrking av ulike folkeslags eigenart, men ikkje nødvendigvis rasehat. Og det ligg ikkje innbakt i nasjonalromantikken å gå inn for diktatur og om nødvendig terror og krig, noko som derimot karakteriserer fascismen og nazismen. Blant dei mange nordmenn som meir eller mindre medvite og uttala delte nasjonal- og bonderomantiske haldningar og kjensler, var det trass alt eit lite mindretal som slutta seg til NS. Det galdt også i Lom, sjølv om NS fekk ei samanlikningsvis god oppslutning der, særleg i det sosiale sjiktet som Aukrust-familien tilhøyrde.
Nasjonalromantikk impliserer rasetenking, i det minste framheving og dyrking av ulike folkeslags eigenart, men ikkje nødvendigvis rasehat. Og det ligg ikkje innbakt i nasjonalromantikken å gå inn for diktatur og om nødvendig terror og krig, noko som derimot karakteriserer fascismen og nazismen. Blant dei mange nordmenn som meir eller mindre medvite og uttala delte nasjonal- og bonderomantiske haldningar og kjensler, var det trass alt eit lite mindretal som slutta seg til NS. Det galdt også i Lom, sjølv om NS fekk ei samanlikningsvis god oppslutning der, særleg i det sosiale sjiktet som Aukrust-familien tilhøyrde.
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer