Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 85: | Linje 85: | ||
== Kulturvernaren == | == Kulturvernaren == | ||
Hausten 1918 kunne familien Aukrust flytte inn på Lyvjaberg, der Aukrust frå fyrst av hadde sett opp to gamle stover, ei frå Vigstad i Skjåk og ei frå Garmo. Dei utstyrte og møblerte huset med gammal brukskunst som Aukrust kjøpte opp og samla i Lom og Skjåk. Det vart mykje meir enn | Hausten 1918 kunne familien Aukrust flytte inn på Lyvjaberg, der Aukrust frå fyrst av hadde sett opp to gamle stover, ei frå [[Vigstad]] i Skjåk og ei frå [[Garmo]]. Dei utstyrte og møblerte huset med gammal brukskunst som Aukrust kjøpte opp og samla i Lom og Skjåk. Det vart mykje meir enn dei fekk plass til i sin eigen heim. I 1925 selde Aukrust ei katalogisert samling til Lom kommune, og dette vart grunnstomnen i [[Lom bygdemuseum|bygdemuseet]] i Presthaugen, ått og drive av [[Lom heimbygdslag]]. Men Aukrust heldt fram med å kjøpe opp antikvitetar, og to år seinare selde han ei ny samling til [[Jørgine Boomer]], husmannsjenta frå Bøverdalen som hadde gjort det stort i USA.<ref>Mæhle, L. 1965:35.</ref> | ||
Aukrust såg det som ei oppgåve å bevare og fornye dei gamle handverkstradisjonane. Han støtta opp om den nye husflidsrørsla, mellom anna ved å stille som dommar på utstillingar. | Aukrust såg det som ei oppgåve å bevare og fornye dei gamle handverkstradisjonane. Han støtta opp om den nye husflidsrørsla, mellom anna ved å stille som dommar på utstillingar. | ||
Linje 91: | Linje 91: | ||
Både det materielle og immaterielle kulturvernet var viktig for Aukrust. Med omsyn til det siste, er det verdt å nemne at han i 1914, medan han var folkehøgskulelærar i Gausdal, fekk eit universitetsstipend på kr. 200 for å fullføre eit arbeid om bygdemåla i Lom og Skjåk.<ref>Mæhle, L. 1965:14, der det blir referert til ''Universitets- og Skole-annaler'' (1914).</ref> | Både det materielle og immaterielle kulturvernet var viktig for Aukrust. Med omsyn til det siste, er det verdt å nemne at han i 1914, medan han var folkehøgskulelærar i Gausdal, fekk eit universitetsstipend på kr. 200 for å fullføre eit arbeid om bygdemåla i Lom og Skjåk.<ref>Mæhle, L. 1965:14, der det blir referert til ''Universitets- og Skole-annaler'' (1914).</ref> | ||
Aukrust engasjerte seg også sterkt for bevaring av folkemusikktradisjonane. Han medverka til at musikkgranskaren O.M.Sandvik byrja innsamlingsarbeidet sitt i Gudbrandsdalen, og særleg i Ottadalsbygdene, i 1916. Aukrust leverte sjølv mykje tradisjonsmateriale | Aukrust engasjerte seg også sterkt for bevaring av folkemusikktradisjonane. Han medverka til at musikkgranskaren [[Ole Mørk Sandvik|O.M.Sandvik]] byrja innsamlingsarbeidet sitt i Gudbrandsdalen, og særleg i [[Ottadalen|Ottadalsbygdene]], i 1916. Aukrust leverte sjølv mykje tradisjonsmateriale - slåttar og visestubbar - til dette samlingsarbeidet. | ||
Ved stemner og kappleikar deltok Aukrust jamt som fagkunnig dommar, mellom anna saman med Sandvik ved [[Fel-Jakup]]-stemna i Skjåk i 1921. Aukrust spela sjølv fele, enda han vart hemma av å måtte amputere ein finger. Han hadde lært det av lokale spelemenn, fyrst og fremst [[Per Spelmann]] (1830-1907 | Ved stemner og kappleikar deltok Aukrust jamt som fagkunnig dommar, mellom anna saman med Sandvik ved [[Fel-Jakup]]-stemna i Skjåk i 1921. Aukrust spela sjølv fele, enda han vart hemma av å måtte amputere ein finger. Han hadde lært det av lokale spelemenn, fyrst og fremst [[Per Spelmann]] (Per Olsen, 1830-1907, plassmann i Bakkestugu ved Tande i Bøverdalen). Gode songarar og tradisjonsberarar som Aukrust også lærde av, var Barbro Klepp og døtrene hennar, Eldri Aukrustbakken og [[Rønnaug Vangen]], som kom frå husmannsplassar rett i nærleiken av Nordgard Aukrust.<ref>Kjøk og Kjøk 1995:131.</ref> | ||
Om Aukrust kunne spele på fele, vart han ikkje rekna som ordentleg spelemann av bygdefolket, men han hadde tillit som dommar på kappleikar. Han har elles betre renomme som munnharpespelar.<ref>Kjøk og Kjøk 1995:131-132.</ref> | |||
Linje 159: | Linje 161: | ||
*Eggen, Eystein: «Ilt mun øydast. Olav Aukrust og litteraturforskningen», i ''Vinduet'', Oslo 1972 (side 45-57). | *Eggen, Eystein: «Ilt mun øydast. Olav Aukrust og litteraturforskningen», i ''Vinduet'', Oslo 1972 (side 45-57). | ||
*Hodne, Ørnulf: Artikkel om Aukrust i ''Norsk biografisk leksikon'', [https://nbl.snl.no/Olav_Aukrust digital utgåve.] | *Hodne, Ørnulf: Artikkel om Aukrust i ''Norsk biografisk leksikon'', [https://nbl.snl.no/Olav_Aukrust digital utgåve.] | ||
*Kjøk, Erling og Kjøk, Jarnfrid: ''Ei spelmannsoge. Spelmenn, spel og dans i Ottadalen''. Lom/Otta? 1995. | |||
*Kolden, Jon (red. A. Kjelland): ''Bygdabok for Lom, bd. 3''. Lom kommune: Snøhetta forlag, Lesja, 2005. (Særleg side 547-555.) | *Kolden, Jon (red. A. Kjelland): ''Bygdabok for Lom, bd. 3''. Lom kommune: Snøhetta forlag, Lesja, 2005. (Særleg side 547-555.) | ||
*Kvaale, Olav T.: ''Gamalt frå Lom. Folk og fylgje tå alle slag.'' [[Lom Heimbygdslag]] 1975. (Innleiinga «Himilsvaglen» er mykje om Olav Aukrust.) | *Kvaale, Olav T.: ''Gamalt frå Lom. Folk og fylgje tå alle slag.'' [[Lom Heimbygdslag]] 1975. (Innleiinga «Himilsvaglen» er mykje om Olav Aukrust.) |