Olav Aukrust: Forskjell mellom sideversjoner

Justeringar
(Litt omredigering)
(Justeringar)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Olav Aukrust (1883-1929).jpg|Olav Aukrust. Udatert foto.|L. Forbechs eftf. (Kristiania) }}'''[[Olav Aukrust]]''' (fødd i [[Lom]] 21. januar 1883, død same stad 3. november 1929) var folkehøgskulemann og kulturvernentusiast, men framfor alt diktar. Han blir rekna blant dei fremste lyrikarane i norsk litteratur, og er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også tydeleg påverka av Austens religionar og mest direkte av [[teosofien]] og [[antroposofien]].
<onlyinclude>{{thumb høyre|Olav Aukrust (1883-1929).jpg|Olav Aukrust. Udatert foto.|L. Forbechs eftf. (Kristiania) }}'''[[Olav Aukrust]]''' (fødd i [[Lom]] 21. januar 1883, død same stad 3. november 1929) var folkehøgskulemann og kulturvernentusiast, men framfor alt diktar. Han blir rekna blant dei fremste lyrikarane i norsk litteratur, og er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også tydeleg påverka av Austens religionar og mest direkte av [[teosofien]] og [[antroposofien]].  


Olav Aukrusts dikting innbyr både til begeistring og til sterke motforestillingar, både kva gjeld innhald og form. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi. Naturmystikken er eit tredje berande element, som også er tett innvove både i nasjonalismen og i religiøsiteten. Han dyrka det «rotekte bondenorske» med utgangspunkt i ein tradisjonsbunden gardbrukarstand i ei fjellbygd som han sjølv kom frå. Den nasjonalistiske tankeverda og retorikken vekte begeistring ikkje minst i dei norrøndyrkande krinsane som slutta opp om [[Nasjonal samling]], noko som har gjort sitt til at Aukrusts dikting i periodar har vore ideologisk sterkt omdiskutert. Aukrusts språkkunst og suverene rådemakt over litterære verkemiddel er vanskeleg å overgå. Men bruk av lite kjende, til dels nyskapte ord og vendingar, mykje basert på dialekt og norrøne røter, kan verke som ein barriere for nye lesarar. Og det er blitt framhalde at hans barokke rikdom av ord, rim, rytme og biletbruk stundom kan ta overhand på kostnad av den eigentlege litterære kvaliteten.  
Olav Aukrusts dikting innbyr både til begeistring og til sterke motforestillingar, både kva gjeld innhald og form. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi. Naturmystikken er eit tredje berande element, som også er tett innvove både i nasjonalismen og i religiøsiteten. Likeins er kjærleiksmotivet, både erotisk elskhug og den kristne nestekjærleiken, framherskande i mykje av diktinga hans. Han dyrka det «rotekte bondenorske» med utgangspunkt i ein tradisjonsbunden gardbrukarstand i ei fjellbygd som han sjølv kom frå. Den nasjonalistiske tankeverda og retorikken vekte begeistring ikkje minst i dei norrøndyrkande krinsane som slutta opp om [[Nasjonal samling]], noko som har gjort sitt til at Aukrusts dikting i periodar har vore ideologisk sterkt omdiskutert. Aukrusts språkkunst og suverene rådemakt over litterære verkemiddel er vanskeleg å overgå. Men bruk av lite kjende, til dels nyskapte ord og vendingar, mykje basert på dialekt og norrøne røter, kan verke som ein barriere for nye lesarar. Og det er blitt framhalde at hans barokke rikdom av ord, rim, rytme og biletbruk stundom kan ta overhand på kostnad av den eigentlege litterære kvaliteten.  


Blant dei mest kjende og folkekjære dikta hans er «Fjell-Norig», «Ei naki grein» og ikkje minst ei rad burleske skildringar frå bygdelivet i «Aksion på Tande», «Tosten Raudskjegg», «Bilbeistet» med fleire.</onlyinclude>
Blant dei mest kjende og folkekjære dikta hans er «Fjell-Norig», «Ei naki grein» og ikkje minst ei rad burleske skildringar frå bygdelivet i «Aksion på Tande», «Tosten Raudskjegg», «Bilbeistet» med fleire.</onlyinclude>
Linje 95: Linje 95:
Aukrust såg det som ei oppgåve å bevare og fornye dei gamle handverkstradisjonane. Han støtta opp om den nye husflidsrørsla, mellom anna ved å stille som dommar på utstillingar.
Aukrust såg det som ei oppgåve å bevare og fornye dei gamle handverkstradisjonane. Han støtta opp om den nye husflidsrørsla, mellom anna ved å stille som dommar på utstillingar.


=== Dialektgransking og språkvern ===
=== Dialektgransking og måldyrking ===
Både det materielle og immaterielle kulturvernet var viktig for Aukrust. Med omsyn til det siste, er det verdt å nemne at han i 1914, medan han var folkehøgskulelærar i Gausdal, fekk eit universitetsstipend på kr. 200 for å fullføre eit arbeid om bygdemåla i Lom og Skjåk.<ref>Mæhle, L. 1965:14, der det blir referert til ''Universitets- og Skole-annaler'' (1914).</ref> Han hadde arbeidd meir eller mindre sporadisk med dette i mange år. I 1913 skriv han til sin tidlegare språklærar, professor Torleiv Hannaas, om korleis han da hadde planlagt at det ferdige arbeidet skulle sjå ut:
Både det materielle og immaterielle kulturvernet var viktig for Aukrust. Med omsyn til det siste, er det verdt å nemne at han i 1914, medan han var folkehøgskulelærar i Gausdal, fekk eit universitetsstipend på kr. 200 for å fullføre eit arbeid om bygdemåla i Lom og Skjåk.<ref>Mæhle, L. 1965:14, der det blir referert til ''Universitets- og Skole-annaler'' (1914).</ref> Han hadde arbeidd meir eller mindre sporadisk med dette i mange år. I 1913 skriv han til sin tidlegare språklærar, professor Torleiv Hannaas, om korleis han da hadde planlagt at det ferdige arbeidet skulle sjå ut:
:''Målet i Lom og Skjåk''
:''Målet i Lom og Skjåk''
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer