Skribenter
95 058
redigeringer
Olav Engelbrektson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Steinvikholm slott.jpg|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]|Erik Fløan}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Steinvikholm slott.jpg|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]|Erik Fløan}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Riksmøtet i Bud bauta.jpg|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud | {{thumb|Riksmøtet i Bud bauta.jpg|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.|Knut Erik Reisjå}} | ||
<onlyinclude>'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. | <onlyinclude>'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude> | I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude> | ||
Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han Frederik I i Flensburg, og hyllet ham. | Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham. | ||
Den [[31. mai]] [[1524]] kom han tilbake til Nidaros. På veien tilbake hadde han vært med på et møte i riksrådet på [[Hamar]], og han kalte sammen et samlet norsk riksråd i [[Bergen]] i august 1524. På dette tidspunkt stod Olav og [[Vincens Lunge]] på samme side, noe som trer tydelig fram i et brev Lunge skrev til erkebiskopen etter møtet. De sørget for at [[Hans Rev]] ble innsatt som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Med Olav Engelbrektson i Nidaros, Lunge på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og Hans Rev i Oslo hadde de kontroll over Norge, og en periode var landet mer eller mindre under norsk styre. I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] lengst sydøst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. | Den [[31. mai]] [[1524]] kom han tilbake til Nidaros. På veien tilbake hadde han vært med på et møte i riksrådet på [[Hamar]], og han kalte sammen et samlet norsk riksråd i [[Bergen]] i august 1524. På dette tidspunkt stod Olav og [[Vincens Lunge]] på samme side, noe som trer tydelig fram i et brev Lunge skrev til erkebiskopen etter møtet. De sørget for at [[Hans Rev]] ble innsatt som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Med Olav Engelbrektson i Nidaros, Lunge på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og Hans Rev i Oslo hadde de kontroll over Norge, og en periode var landet mer eller mindre under norsk styre. I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] lengst sydøst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
Kongen ga etterhvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep. | Kongen ga etterhvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep. | ||
Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud | Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535. | ||
Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde støttte fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]]. | Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde støttte fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]]. | ||