Olav Engelbrektson: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  14. sep. 2008
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>'''Olav Engelbrektson''' (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaris fra 1523 til 1537. I kraft av denne po...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] innerst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. Han begynte å merke et stadig voksende trykk fra danske [[protestantisme|protestanter]], og ønsket å bryte [[personalunion]]en med Danmark og i stedet ha en egen, katolsk norsk konge. Hans kandidat var Frederik av Pfalz, som var [[Christian II]]s svigersønn gjennom sitt ekteskap med prinsesse Dorothea. Danskene ville ha [[Christian III]] som norsk konge, og det var kjent at han ønsket å gjennomføre reformasjonen i riket.</onlyinclude>  
I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] innerst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. Han begynte å merke et stadig voksende trykk fra danske [[protestantisme|protestanter]], og ønsket å bryte [[personalunion]]en med Danmark og i stedet ha en egen, katolsk norsk konge. Hans kandidat var Frederik av Pfalz, som var [[Christian II]]s svigersønn gjennom sitt ekteskap med prinsesse Dorothea. Danskene ville ha [[Christian III]] som norsk konge, og det var kjent at han ønsket å gjennomføre reformasjonen i riket.</onlyinclude>  


I januar [[15369] ble det ført forhandlinger i Trondheim, og Olav lot der [[Vincens Lunge]] drepe, og fikk arrestert de andre danske utsendingene. Han håpet at dette ville utløse en folkereisning, og ventet også hjelp fra keiser Karl V. Ingen av de to materialiserte seg, og i april 1537 måtte erkebiskopen flykte. Han var en kort tid på Steinvikholmen, og rømte så videre til utlandet. Han tok med seg store skatter fra [[Nidarosdomen]] og andre kirker i Trøndelag, som ble overlevert til pfalzgreve Frederik. Disse forsvant senere sporløst.  
I januar [[1536]] ble det ført forhandlinger i Trondheim, og Olav lot der [[Vincens Lunge]] drepe, og fikk arrestert de andre danske utsendingene. Han håpet at dette ville utløse en folkereisning, og ventet også hjelp fra keiser Karl V. Ingen av de to materialiserte seg, og i april 1537 måtte erkebiskopen flykte. Han var en kort tid på Steinvikholmen, og rømte så videre til utlandet. Han tok med seg store skatter fra [[Nidarosdomen]] og andre kirker i Trøndelag, som ble overlevert til pfalzgreve Frederik. Disse forsvant senere sporløst.  


Olav døde i Lier i Nederlandene, et område som i dag ligger i Belgia. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i kirken Saint-Gommaire. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.  
Olav døde i Lier i Nederlandene, et område som i dag ligger i Belgia. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i kirken Saint-Gommaire. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.