Olav Gurvin: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Forskere» til «Kategori:Akademikere»
m (Teksterstatting – «Kategori:Forskere» til «Kategori:Akademikere»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere  musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin. I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første  magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk  programmatisk musikk . I  1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.
Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere  musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.  
 
I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første  magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk  programmatisk musikk, med [[Fartein Valen]] og [[Ole Mørk Sandvik]] som sensorer. I  1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.


I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble  dosent i 1947, og  i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet  [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].
I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble  dosent i 1947, og  i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet  [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].
Linje 12: Linje 14:
I 1958 ble Institutt for musikkvitenskap opprettet ved Universitetet i Oslo, og Gurvin ble instituttets første bestyrer. Også da det i 1962 ble opprettet  et nytt musikkvitenskapelig institutt ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, var Gurvin deltaktig.  
I 1958 ble Institutt for musikkvitenskap opprettet ved Universitetet i Oslo, og Gurvin ble instituttets første bestyrer. Også da det i 1962 ble opprettet  et nytt musikkvitenskapelig institutt ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, var Gurvin deltaktig.  


I 1962 ble Gurvin også den første formannen i komiteen som skulle stå for utgivelsen av [[Edvard Grieg]]s samlede verker (første bind kom ut i 1977). I 1964 ble Norsk musikkforskerlag stiftet, og også her ble Gurvin den første formannen. Da første bind i serien Norsk folkemusikk, Hardingfeleslåttene, kom i 1958 var Gurvin hovedredaktør.
I 1962 ble Gurvin også den første formannen i komiteen som skulle stå for utgivelsen av [[Edvard Grieg]]s samlede verker (første bind kom ut i 1977). I 1964 ble Norsk musikkforskerlag stiftet, og også her ble Gurvin den første formannen. Da første bind i serien ''Norsk folkemusikk, Hardingfeleslåttene'', kom i 1958 var Gurvin hovedredaktør.


Olav Gurvin deltok også i det  praktiske musikkliv. Han dirigerte flere kor mellom 1930 og 1947, han var redaktør for tidsskriftet ''Norsk Musikkliv'' 1942–1951, og i årene 1945–1958 var han musikkritiker i [[Verdens Gang]].
Olav Gurvin deltok også i det  praktiske musikkliv. Han dirigerte flere kor mellom 1930 og 1947, han var redaktør for tidsskriftet ''Norsk Musikkliv'' 1942–1951, og i årene 1945–1958 var han musikkritiker i [[Verdens Gang]].
Linje 19: Linje 21:


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i Øvregadens Almending i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken.  Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted Prestegaarden.  I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12.  I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen  han oppført med i adresseboka for 1970/71.
Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken.  Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''.  I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12.  I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen  han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''[[Studiehjem for unge piker]]'', men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb | Olav Gurvin gravminne Oslo.jpg|Olav Gurvin er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo..|Stig Rune Pedersen (2016)}}
{{thumb | Olav Gurvin gravminne Oslo.jpg|Olav Gurvin er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo..|Stig Rune Pedersen (2013)}}
I en nekrolog over Olav Gurvin i Aftenposten 2. november 1974, ble han beskrevet slik av Dag Winding-Sørensen (utdrag):
I en nekrolog over Olav Gurvin i Aftenposten 2. november 1974, ble han beskrevet slik av Dag Winding-Sørensen (utdrag):
{{sitat|Professor Olav Gurvin er død efter lang tids sykeleie, åtti år gammel. Hans mangesidige livsverk har varig betydning for vårt musikkliv, hans største innsats var å få musikkstudiet anerkjent som fullt utbygget universitetsfag. Da han i 1928 tok filologisk embedseksamen og samme år magistergraden på en avhandling om norsk  programmatisk musikk, eksisterte musikkstudiet overhodet ikke ved universitetet. Det eksisterte heller ikke da han ti år senere tok doktorgraden på avhandlingen "Frå tonalitet til atonalitet" - selv etter internasjonal målestokk et skarpsinding pionerarbeide. }}
{{sitat|Professor Olav Gurvin er død efter lang tids sykeleie, åtti år gammel. Hans mangesidige livsverk har varig betydning for vårt musikkliv, hans største innsats var å få musikkstudiet anerkjent som fullt utbygget universitetsfag. Da han i 1928 tok filologisk embedseksamen og samme år magistergraden på en avhandling om norsk  programmatisk musikk, eksisterte musikkstudiet overhodet ikke ved universitetet. Det eksisterte heller ikke da han ti år senere tok doktorgraden på avhandlingen "Frå tonalitet til atonalitet" - selv etter internasjonal målestokk et skarpsinding pionerarbeide. }}
Linje 34: Linje 36:
*Aftenposten 2. november 1974: nekrolog over Olav Gurvin av Dag Winding-Sørensen.
*Aftenposten 2. november 1974: nekrolog over Olav Gurvin av Dag Winding-Sørensen.
*[https://nbl.snl.no/Olav_Gurvin Nils Grinde om Olav Gurvin i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Olav_Gurvin Nils Grinde om Olav Gurvin i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.hf.uio.no/imv/om/imv-historie/aktorar/olav-gurvin.html Om Olav Gurvin hos UiO/Institutt for musikkvitenskap]
* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.
* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.
* {{hbr1-1|pf01037335026311|Olav Gurvin}}.
*{{folketelling|pf01037335026311|Olav Gurvin|1900|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037335026311|Olav Gurvin|1900|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036669002533|Olav Ellingsen Gurvin|1910|Fitjar herred}}
*{{folketelling|pf01036669002533|Olav Ellingsen Gurvin|1910|Fitjar herred}}
Linje 48: Linje 52:
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Musikk]]
[[Kategori:Musikk]]
[[Kategori:Forskere]]
[[Kategori:Akademikere]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
{{bm}}