Skribenter
95 233
redigeringer
→Nøkkelfortellingene om Olav: England, boraks og Maurudmannen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Ifølge Berge var den usedvanlige kvaliteten på ljåene til Olav ukjent før dette fant sted: Ingin visste ljaane hans var so gode fyrr han ein dag kom til Maurud-mannen. Hvem denne Maurud-mannen var, vet vi ikke sikkert. Berge undres på om det kan ha vært [[Gunnbjørn Anfindsen]], (f. ca. 1786) som muligens overtok [[Maurud]] noen år etter århundreskiftet. Men en slik antakelse innebærer at Olavs ferdigheter først ble kjent på begynnelsen av 1800-tallet, og da må han allerede ha vært en tilårskommen mann, noe som rimer dårlig med at denne hendinga representerte gjennombruddet for ham som ljåsmed. Episoden må sannsynligvis ha funnet sted tidligere, eller så må vi anta at opplysningene om at Olav Olavsson var født i første halvdel av 1700-tallet, ikke kan stemme. Begge muligheter er åpne. | Ifølge Berge var den usedvanlige kvaliteten på ljåene til Olav ukjent før dette fant sted: Ingin visste ljaane hans var so gode fyrr han ein dag kom til Maurud-mannen. Hvem denne Maurud-mannen var, vet vi ikke sikkert. Berge undres på om det kan ha vært [[Gunnbjørn Anfindsen]], (f. ca. 1786) som muligens overtok [[Maurud]] noen år etter århundreskiftet. Men en slik antakelse innebærer at Olavs ferdigheter først ble kjent på begynnelsen av 1800-tallet, og da må han allerede ha vært en tilårskommen mann, noe som rimer dårlig med at denne hendinga representerte gjennombruddet for ham som ljåsmed. Episoden må sannsynligvis ha funnet sted tidligere, eller så må vi anta at opplysningene om at Olav Olavsson var født i første halvdel av 1700-tallet, ikke kan stemme. Begge muligheter er åpne. | ||
En annen sak er imidlertid at hele fortellingen har preg av en myte: Hovedsaken er å fortelle at Slaggen var en usedvanlig smed, så unik at hans ferdigheter og kunnskaper kunne tjene som forklaring på hvorfor ljåsmiinga nettopp i Tinn fikk et så stort omfang. Men hva var så grunnlaget for Slaggens ferdigheter? Og hvor fikk han sine unike kunnskaper fra? Spørsmålene fører oss inn i andre dunkle og uavklarte sider ved Olav Olavssons livshistorie. Oppnavnet «Slaggen» har vært utgangspunkt for antakelser om Olav kjente til et eller annet middel, kanskje flussmiddelet boraks, som gjorde at han kunne smi sammen jernet og stålet ved lavere temperaturer enn det som ellers var vanlig blant bygdesmeder. Dermed oppnådde han etter sigende en bedre egg. Siden Olav var nokså alene om å beherske denne metoden, har det videre vært antatt at han må ha skaffet seg denne kunnskapen utenfor bygda, kanskje gjennom en eller annen kontakt med et smelteverk i Norge, eller gjennom litteratur han skaffet seg og kunnskaper han tilegnet seg ved selvstudium. Den aller mest fantasifulle forklaringen, som også støttes av muntlige kilder og av flere dyktige lokalhistorikere, er at Olav hadde vært i England og lært seg kunsten der. | En annen sak er imidlertid at hele fortellingen har preg av en myte: Hovedsaken er å fortelle at Slaggen var en usedvanlig smed, så unik at hans ferdigheter og kunnskaper kunne tjene som forklaring på hvorfor ljåsmiinga nettopp i Tinn fikk et så stort omfang. Men hva var så grunnlaget for Slaggens ferdigheter? Og hvor fikk han sine unike kunnskaper fra? Spørsmålene fører oss inn i andre dunkle og uavklarte sider ved Olav Olavssons livshistorie. Oppnavnet «Slaggen» har vært utgangspunkt for antakelser om Olav kjente til et eller annet middel, kanskje flussmiddelet boraks, som gjorde at han kunne smi sammen jernet og stålet ved lavere temperaturer enn det som ellers var vanlig blant bygdesmeder. Dermed oppnådde han etter sigende en bedre egg. Siden Olav var nokså alene om å beherske denne metoden, har det videre vært antatt at han må ha skaffet seg denne kunnskapen utenfor bygda, kanskje gjennom en eller annen kontakt med et [[smelteverk]] i Norge, eller gjennom litteratur han skaffet seg og kunnskaper han tilegnet seg ved selvstudium. Den aller mest fantasifulle forklaringen, som også støttes av muntlige kilder og av flere dyktige lokalhistorikere, er at Olav hadde vært i England og lært seg kunsten der. | ||
Som yrkesutøver led imidlertid Olav Olavsson Plaga under noen personlighetstrekk som gjorde ham lite produktiv: «Han var heller dovin og slengjut», forteller Berge, «so noko arbeid i stort vart det aldri med honom.» Men han delte raust kunnskapene sine med andre smeder, kanskje spesielt med sambygdinger, og særlig én dem – [[Gunnleik Eilivsson Vatneliden]] – hadde de samme gode evnene som Slaggen og det samme lyse hodet, men i kombinasjon med en usedvanlig produktivitet og selvdisiplin. | Som yrkesutøver led imidlertid Olav Olavsson Plaga under noen personlighetstrekk som gjorde ham lite produktiv: «Han var heller dovin og slengjut», forteller Berge, «so noko arbeid i stort vart det aldri med honom.» Men han delte raust kunnskapene sine med andre smeder, kanskje spesielt med sambygdinger, og særlig én dem – [[Gunnleik Eilivsson Vatneliden]] – hadde de samme gode evnene som Slaggen og det samme lyse hodet, men i kombinasjon med en usedvanlig produktivitet og selvdisiplin. | ||