Olav Sletto: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 24: Linje 24:
Naar ein ser Sletto koma inn i ein forsamlingssal, fri og sterk og bjart og roleg, so langt fraa aa minna um bondebygdi at han nærmare er ein forfina estetikar – og so høyrer han tala sine fine og formsikre ord med rein og klaar røyst, so er det vel mange som hadde trutt han var strengare og sterkare enn han no ser ut til aa vera.  Men naar dei har lydt paa eit korters tid, merkar dei ein styrke som tryllar folkeflokken inn i det som er hans tankeverd, so folk sit og syp etter anden. Daa merkar dei ein styrke hjaa han som dei sidan har age for.}}
Naar ein ser Sletto koma inn i ein forsamlingssal, fri og sterk og bjart og roleg, so langt fraa aa minna um bondebygdi at han nærmare er ein forfina estetikar – og so høyrer han tala sine fine og formsikre ord med rein og klaar røyst, so er det vel mange som hadde trutt han var strengare og sterkare enn han no ser ut til aa vera.  Men naar dei har lydt paa eit korters tid, merkar dei ein styrke som tryllar folkeflokken inn i det som er hans tankeverd, so folk sit og syp etter anden. Daa merkar dei ein styrke hjaa han som dei sidan har age for.}}


Dette minner om skildringa av ein forkynnar, og Johan Austbø, som har referert sitatet ovanfor, held fram: "Sletto ''talar'' ikkje, paa vanleg vis, han diktar, han maalar, han penslar ut. Og under dette er det som andlitet hans etter kvart faar fastare og klaarare linor. Og ein kjem til aa tenkja paa andlitsdragi hjaa Henrik Wergeland."  [Johan Austbø, Ung-Norig, eit litterært tidsskrift aat ungdomen, Risør 1922]. I tekst og tale var Olav Sletto ein forførande forkynnar. Kva bygde han på? Han hadde si tru, han kunne sine klassikarar, men utan å forstå den storslåtte naturen han vaks opp i, og den mangfaldige og sterke fjellbygdkulturen han var del av, vil ein ikkje kunne fatte denne diktaren, dette mennesket, seier Sletto sjøl.  
Dette minner om skildringa av ein forkynnar, og Johan Austbø, som har referert sitatet ovanfor, held fram: «Sletto ''talar'' ikkje, paa vanleg vis, han diktar, han maalar, han penslar ut. Og under dette er det som andlitet hans etter kvart faar fastare og klaarare linor. Og ein kjem til aa tenkja paa andlitsdragi hjaa Henrik Wergeland.»  [Johan Austbø, Ung-Norig, eit litterært tidsskrift aat ungdomen, Risør 1922]. I tekst og tale var Olav Sletto ein forførande forkynnar. Kva bygde han på? Han hadde si tru, han kunne sine klassikarar, men utan å forstå den storslåtte naturen han vaks opp i, og den mangfaldige og sterke fjellbygdkulturen han var del av, vil ein ikkje kunne fatte denne diktaren, dette mennesket, seier Sletto sjøl.  


Det er publisert fleire artiklar frå taleferdene til Olav Sletto [1910-1917] basert på brevvekslinga mellom Olav og Karin. Nokre er å finne på nettstaden til Olav Sletto-selskapet. Vollen-tida er også skildra i ein artikkel publisert i "Glimt fra Vollen. Årbok for Vollen historielag 2018". Fleire artiklar frå Olav Slettos liv og dikting er også publisert i Olav Sletto-selskapet sine årshefter 2016-2019, som også er å finne på nettsida, og i Dølaminne, årbok for historielaga i Hallingdal.
Det er publisert fleire artiklar frå taleferdene til Olav Sletto [1910-1917] basert på brevvekslinga mellom Olav og Karin. Nokre er å finne på nettstaden til Olav Sletto-selskapet. Vollen-tida er også skildra i ein artikkel publisert i ''Glimt fra Vollen. Årbok for Vollen historielag 2018''. Fleire artiklar frå Olav Slettos liv og dikting er også publisert i Olav Sletto-selskapet sine årshefter 2016-2019, som også er å finne på nettsida, og i ''Dølaminne'', årbok for historielaga i Hallingdal.


=== Sletto - midt i motkulturen ===
=== Sletto - midt i motkulturen ===
Skribenter
95 588

redigeringer