Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner
m (Fjerner f1-merking.) |
m (Begynner utvidelse og mellomlagrer.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. | <onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}} | ||
'''[[Olav Haraldsson]]''', også kalt '''Olav den hellige''' eller '''Olav digre''', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. | '''[[Olav Haraldsson]]''', også kalt '''Olav den hellige''' eller '''Olav digre''', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. | ||
Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013<ref>Berg 2009:21</ref>. | |||
I [[slaget ved Nesjar]] i [[1016]] vant Olav en avgjørende seier over [[Svein jarl]], og han ble tatt til konge på Øretinget ved [[Nidaros]]. Han stilte krav til småkongene om at de måtte omvende seg til kristendommen, og skaffet seg mange fiender - til slutt måtte han flykte til svogeren Jaroslav i Kiev. Han døde bare 35 år gammel under et siste forsøk på å ta makten tilbake, under slaget på Stiklestad mot Kong Knut og hans menn<ref>Berg 2009:21</ref>.</onlyinclude> | |||
== Helligkåret == | |||
Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, Grimkjell. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. | |||
== Olavskulten == | |||
1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har foregått skjult mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. | |||
== Fotnoter == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | |||
* Berg, Ellen Steffensen 2009: ''Helig Olav - tradisjon og kulturarv'', Master i RLE, Det teologiske menighetsfakultet | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
Sideversjonen fra 6. aug. 2010 kl. 13:25
Olav Haraldsson, også kalt Olav den hellige eller Olav digre, død 1030 i slaget på Stiklestad, var norsk konge fra omkring 1015 til 1028. Etter sin død ble Olav opphøyet til helgen. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i len av St. Olav.
Olav var etterkommer etter Harald Hårfagre og var sønn av konge over Viken, Harald Grenske. Man mener han vokste opp på Ringerike. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013[1].
I slaget ved Nesjar i 1016 vant Olav en avgjørende seier over Svein jarl, og han ble tatt til konge på Øretinget ved Nidaros. Han stilte krav til småkongene om at de måtte omvende seg til kristendommen, og skaffet seg mange fiender - til slutt måtte han flykte til svogeren Jaroslav i Kiev. Han døde bare 35 år gammel under et siste forsøk på å ta makten tilbake, under slaget på Stiklestad mot Kong Knut og hans menn[2].
Helligkåret
Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, Grimkjell. Allerede på 1100-tallet var graven hans i Nidaros et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter reformasjonen.
Olavskulten
1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i folketradisjonen holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og lovekirker som minner om hans status. Olsokfeiring har foregått skjult mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn.
Fotnoter
Kilder
- Berg, Ellen Steffensen 2009: Helig Olav - tradisjon og kulturarv, Master i RLE, Det teologiske menighetsfakultet
| Forgjenger: Håkon Eiriksson Ladejarl |
Konge av Norge |
Etterfølger: Håkon Eiriksson Ladejarl |