322 969
redigeringer
begynnelsen på utvidelse av artikkelen
(begynnelsen på utvidelse av artikkelen) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}} | <onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}} | ||
'''[[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]''', også kalt ''Olav den hellige'' eller ''Olav digre'', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. Han ble beskytter av lov og rett, Norges store kongehelgen. Seinere lovgivere måtte forholde seg til ham og det som ble oppfattet som hans arv i lovtekstene<ref>Blindheim 1981:3</ref>. | '''[[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]''', også kalt ''Olav den hellige'' eller ''Olav digre'', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. Han ble beskytter av lov og rett, Norges store kongehelgen. Seinere lovgivere måtte forholde seg til ham og det som ble oppfattet som hans arv i lovtekstene</onlyinclude><ref>Blindheim 1981:3</ref><onlyinclude>. | ||
Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013<ref>Berg 2009:21</ref>. | Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013</onlyinclude><ref>Berg 2009:21</ref><onlyinclude>. | ||
I [[slaget ved Nesjar]] i [[1016]] vant Olav en avgjørende seier over [[Svein jarl]], og han ble tatt til konge på Øretinget ved [[Nidaros]]. Han stilte krav til småkongene om at de måtte omvende seg til kristendommen, og skaffet seg mange fiender - til slutt måtte han flykte til svogeren Jaroslav i Kiev. Han døde bare 35 år gammel under et siste forsøk på å ta makten tilbake, under slaget på Stiklestad mot Kong Knut og hans menn<ref>Berg 2009:21</ref>. | I [[slaget ved Nesjar]] i [[1016]] vant Olav en avgjørende seier over [[Svein jarl]], og han ble tatt til konge på Øretinget ved [[Nidaros]]. Han stilte krav til småkongene om at de måtte omvende seg til kristendommen, og skaffet seg mange fiender - til slutt måtte han flykte til svogeren Jaroslav i Kiev. Han døde bare 35 år gammel under et siste forsøk på å ta makten tilbake, under slaget på Stiklestad mot Kong Knut og hans menn.</onlyinclude><ref>Berg 2009:21</ref>. | ||
==Slekt og familie== | |||
Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Faren var [[småkonge]] i [[Vestfold]], og døde omtrent på samme tid som Olav ble født. Mora gifta seg på nytt med [[Sigurd Syr]]. De fikk sønnen [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], som senere ble konge med tilnavnet «Hardråde». | |||
I [[1019]] ble han gift med [[Astrid Olavsdotter]], som var datter av svenske Olof Skötkonung. De fikk sønnen [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]], som ble konge i [[1035]] etter at jarlestyret falt og som fikk tilnavnet «den gode». De hadde også datteren [[Ulvhild Olavsdatter]]. Gjennom henne var de senere kongene [[Eirik II Magnusson]] og [[Håkon V Magnusson]] i slekt med helgenkongen. | |||
== Helligkåret == | == Helligkåret == | ||
[[Bilde:Hellig Olav.jpg|thumb|Forside av skrift utgitt i anledning [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård|olsokfestene på Sætersgård]] på Tolga.]]I følge [[Passio Olavi]] skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble etterhvert begravd på en sandbanke ved [[Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst. | [[Bilde:Hellig Olav.jpg|thumb|Forside av skrift utgitt i anledning [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård|olsokfestene på Sætersgård]] på Tolga.]]I følge [[Passio Olavi]] skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble etterhvert begravd på en sandbanke ved [[Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst. | ||
Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, Grimkjell. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164. | Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164. | ||
== Olavstradisjonen == | == Olavstradisjonen == | ||
| Linje 24: | Linje 30: | ||
Da Olav den hellige rømde til Gardarike over Värmland, så tok han vegen over Matrand. Vestan der den gamle kjerka sto, var det ei open grasslette. Og på denne sletta slo kongen seg ned med mennene sine. Han sette seg på ein stein og kvilde, for han kjende seg både trøtt, svolten og tyrst. Som han satt der og grunda, sprang det fram ei ile ved føtene hans. Olav og menne drakk av denne ila før dei dro vidare. Denne ila fekk sidan namnet Olavs-ila<ref>Fjellstad 1966:18</ref>. | Da Olav den hellige rømde til Gardarike over Värmland, så tok han vegen over Matrand. Vestan der den gamle kjerka sto, var det ei open grasslette. Og på denne sletta slo kongen seg ned med mennene sine. Han sette seg på ein stein og kvilde, for han kjende seg både trøtt, svolten og tyrst. Som han satt der og grunda, sprang det fram ei ile ved føtene hans. Olav og menne drakk av denne ila før dei dro vidare. Denne ila fekk sidan namnet Olavs-ila<ref>Fjellstad 1966:18</ref>. | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
'''Det følgende er en liste over artikler på lokalhistoriewiki som omhandler Olavstradisjoner ulike steder i Norge''': | '''Det følgende er en liste over artikler på lokalhistoriewiki som omhandler Olavstradisjoner ulike steder i Norge''': | ||
== Olavskilder == | === Olavskilder === | ||
{{thumb|Olavskilden.jpg|Olavskilden på Hammer i Lørenskog.}} | {{thumb|Olavskilden.jpg|Olavskilden på Hammer i Lørenskog.}} | ||
[[Bilde:Olavssteinen.JPG|thumb|Olavssteinen, står bak alteret i Stiklestad kirke. Olav Haraldsson lente seg mot denne da han døde. (Siri Iversen)]] | [[Bilde:Olavssteinen.JPG|thumb|Olavssteinen, står bak alteret i Stiklestad kirke. Olav Haraldsson lente seg mot denne da han døde. (Siri Iversen)]] | ||
| Linje 38: | Linje 42: | ||
* [[Løvøy kapell med St. Olavs kilde (Horten)|Løvøy kapell med St. Olavs kilde i Horten.]] | * [[Løvøy kapell med St. Olavs kilde (Horten)|Løvøy kapell med St. Olavs kilde i Horten.]] | ||
== Kirker knyttet til Hellig Olav == | === Kirker knyttet til Hellig Olav === | ||
* [[Nidarosdomen]] | * [[Nidarosdomen]] | ||
* [[Stiklestad kirke]] | * [[Stiklestad kirke]] | ||
* [[Eidsvoll kirke]] | * [[Eidsvoll kirke]] | ||
== Andre steder knyttet til Hellig Olav == | === Andre steder knyttet til Hellig Olav === | ||
[[Bilde:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|thumb|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}}]] | [[Bilde:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|thumb|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}}]] | ||
* [[Steinkorsene i Eivindvik]] | * [[Steinkorsene i Eivindvik]] | ||
| Linje 61: | Linje 65: | ||
* Fjellstad, Lars 1966: ''I grendom'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 98, Universitetsforlaget | * Fjellstad, Lars 1966: ''I grendom'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 98, Universitetsforlaget | ||
* Henriksen, Vera 1985: ''Hellig Olav'', Aschehoug | * Henriksen, Vera 1985: ''Hellig Olav'', Aschehoug | ||
* Krag, Claus: [http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige/utdypning «Olav 2 Haraldsson Den Hellige»] i ''Norsk biografisk leksikon'' | |||
* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]], ''[http://www.olhov.net/st_olav1.html Olav den helliges saga]'' | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||