Ole Anton Qvam: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i [[Egge]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var norsk [[statsminister]] i [[Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]].

Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]] sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]], siste sted var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier David Andreas Gram (1812-1858) som eide og drev tresliperiet Helge-Rein-By Brug i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.

Etter årene som lærer begynte Qvam ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] hvor han tok juridisk embetseksamen i 1862. Han var deretter fullmektig hos sorenskriver Bernt Anker Steen i [[Stjør- og Verdal sorenskriverembete]] i årene 1863 til 1864.

Etter giftemålet i 1864 kjøpte de storgården Gjævran i [[Egge]] og han åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre Fredrikke Maries familiebruk, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.

Han var medlem av herredsstyret i [[Stod kommune]] fra 1867, hvorav som ordfører i årene 1868 til 1869 og deretter som ordfører i [[Egge kommune]] etter at Egge ble skilt ut som egen kommune fra Stod, et verv han hadde i årene 1869 til 1885 da han ble [[sorenskriver]] i [[Gauldal sorenskriverembete]] i 1885. I 1889 ble han [[lagmann]] i [[Frostating lagmannsrett]] og i 1894 [[amtmann]] i [[Nordre Trondhjems amt]]. Han skjøttet disse embetene paralellt med sitt politiske virke.

I tillegg til sine valgte verv, var Qvam også medlem av flere lovkommisjoner. Han var formann i den parlamentariske jurykommisjon 1882–1884. Han var medlem av straffelovskommisjonen ''Den norske Straffeproceslov af 1. juli 1887 med Kommentar (1889)'', ledet av Høyremannen [[Bernhard Getz]]. Arbeidet ledet til den nye loven ''lov om rettergangsmåten i straffesaker'' (Straffeprosessloven) som ledet til en sentraliseering av landets sivile påtalemyndighet knyttet til [[Riksadvokaten]].  

Qvam sto i spissen for de av nordtrønderne på Stortinget som utgjorde den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fble deerfor kaalt «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at [[gammelnorsk]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene.  

Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om parlamentarismen i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent.

Som radikaler ble han satt ut ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt.

I [[Johannes Steens første regjering]] som satt fra 6. mars 1891 til 2. mai 1893 var han [[Justis- og beredskapsdepartementet|justisminister]].

Etter valgseieren ved [[stortingsvalget 1897]] dannet [[Johannes Steen]] ny regjering som ble utnevt av kong [[Oscar II]] 17. februar 1898. I denne regjeringen hadde Qvam opptil flere ansvarsområder samtidig:

 

{{thumb|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg|[[Johannes Steens andre regjering]], Qvam sittende foran til venstre, ved siden av [[Johannes Steen]].|[[Hulda Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1902}}

[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902, og Qvam etterfulgte her [[Otto Blehr]] som norsk statsminiser i Stockholm.  

Qvam var statsminister i Stockholm fram til regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903|stortingsvalget samme høst]].

{{thumb|Bauta over Ole Anton Qvam.JPG|Gravminne på Egge kirkegård, hvor han er gravagt sammen med sin ektefelle [[Fredrikke Marie Qvam]].|[[Gunnar E. Kristiansen]]|2008}}

I Stortinget henger et portrett av ham, malt av [[Erik Werenskiold]] i 1893.