Ole Blichseth

Vegbygging ved Nordliens Meieri i 1923/24. Gutten nr. to fra høgre er Ole Blichseth.

Foto: Ukjent

Dælin i Nordlia, malt av Blichseth (1936)

Nordli skole, der han sjøl gikk. Også dette maleriet er fra 1936.

Utsikt mot Lillehammer, kirka midt på bildet (1954).

Tegninga av Anders Sandvig (1942).

Ole Blichseth (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer.

Bakgrunn

Han vokste opp på Nordliens Meieri, som sønn av Even (1882-1941) og Borghild Blikseth (1885-1971). Meieriet ble grunnlagt av bestefaren Ole F. Blichseth (1848-1909), som Ole var oppkalt etter. Da barnebarnet Ole vokste opp, var det ikke lenger meieridrift her, men landhandleri. Faren Even bygde i 1911 den store butikkbygningen, seinere kalt Nordlia Handel, som sto på nersida av fylkesveg 33. Familien bodde i leiligheta i andre etasje, slik kjøpmannsfolk gjerne gjorde på denne tida. Ole var den nest eldste av sju søsken.

Blichseth-familien tilhørte indremisjonsmiljøet i Nordlia, der bestemora Oline var blant de mest aktiv. Hun ga tomt til bedehus da barnebarnet Ole var i tolvårsalderen, og i 1929 er han registrert som medlem av Nordliens K.U.F.

Ole Blichseth gikk på folkeskolen i Nordlia og tok deretter eksamen ved middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Før andre verdenskrig var han en av svært få i Nordlia som fikk artium, og dette klarte han på tross av en slags «sovesjuke» som han ble ramma av som svært ung. Sjukdommen gjorde at alle bevegelsene hans ble svært langsomme, og det samme gjaldt talen. Det var allikevel ingenting i vegen med intellektet: Han skal (med ekstra tid) ha oppnådd svært gode eksamensresultater.

Kunstnerkarriere

Blichseth-familien flytta rundt 1934 til Lillehammer, for butikken i Nordlia gikk dårlig. I dølabyen starta de en ny forretning like ved stasjonen. Butikken er nedlagt, men fortsatt (2013) kalles bygningen for Blichseth-hjørnet.

Ole Blichseth gikk Kunst- og håndverksskolen i Oslo og begynte å male og tegne portetter av folk. Dette foregikk til dels på gata på Lillehammer og i Oslo. I 1941 var «den unge Lillehammermannen» Blichseth på visitt i Aftenpostens redaksjon, og ifølge avisa hadde han da «spesialisert seg på karikaturer av sine medmennesker». Dette ble til dels gjort ved hjelp av et apparat

som minner om en kasse på høikant, utstyrt med et arrangement av elektriske lamper og en rull tegnepapir som beveger sig over en transparent skive, omtrent som en film. Tegneren plasserer sitt offer ved siden av apparatet, og så tegner han, uten at han selv kan følge stiftens eller sortkrittets vei over papiret, mens alle tilskuere derimot kan se hvordan tegningen blir til gjennom den transparente skiven. [....] Hr. Blichseths operasjoner skal ved siden av å representere et kabaretnummer også resultere i en karikatur som virkelig ligner. Og det gjorde den også...

I tillegg gjorde han portretter etter avtale, blant annet en tegning av Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig (1942). Denne sendte han inn til Statens Kunstutstilling, men det er usikkert om han ble antatt. Et annet verk, av en gard i Venabygda i Ringebu, skal ha blitt refusert.

Han malte flere gardsbruk. I Østre Toten laga han malerier av blant annet Nordli skole, småbruket Mekket, gardene Dælin (Kraby-Dælin) og Askjum.

Ekteskap og sjukdom

På grunn av sjukdommen var ikke Ole Blichseth fullt arbeidsfør. Han tjente nok litt på kunsten, men var avhengig av trygd og fikk dessuten økonomisk hjelp fra mora Borghild. Ole Blichseth skal muligens også ha tjent litt på aksjespekulasjoner. Familien bodde i Skolegata 45 på Lillehammer, der Oles bror (Kolbjørn) etter hvert tok over familiens butikk.

Ole gifta seg i godt voksen alder med Aslaug. Han var imidlertid hardt ramma av sjukdom, og ble behandla med Dopamin for å dempe skjelvinga som plaga han. Ifølge familien var han Parkinson-pasient på slutten - og døde i 1974.

Kilder og litteratur

Blichsethhjørnet på Lillehammer. Her dreiv Blichseth-familien butikk.

Foto: Elin Olsen (2016).

• Aftenposten, 6. oktober 1941: «Å tegne vanskelig».
• Forhandlings- og medlemsprotokoll for Nordliens K.U.F. 1917-32 (kopi i privat eie).
• Klokkerbok for Nordlien i Østre Toten 1908-56, døpte 1913
• Opplysninger fra nevøen Knut Nordli og Magne Bekkelund (2013).
• «Søsknene Blikseth» (opplysninger om Even og Borghild Blikseths barn).
• Ole Blichseth i Historisk befolkningsregister