Ole Christian Prestesæter
Ole Christian Prestesæter (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var ordfører, bankkasserer og gårdbruker i Vestre Toten. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C.
Kommunepolitiker
Aktiv i kommunepolitikken i Vestre Toten, som kommunestyremedlem 34 år i strekk (fra 1862 til 1895) og ordfører i 16 av disse årene (1872-85 og 1894-95). Utbygging av veger og jernbane var viktige saker i hans ordførertid, slik som vegbygging fra Breiskallen til Bøverbru, og bygdeveger ellers. Han representerte kommunen i tilsynskomitéen for byggingen av Gjøvikbanen. Han hadde også tallrike verv i forliksråd, skolestyre, ligningsnemnd osv. Vervet som kirkeverge hadde han fra 1860 til 1906, altså 46 års sammenhengende tjeneste.
Bankmannen
Kasserer i Totens Sparebank var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.[1]
En moderne gårdbruker
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården Prestesæter. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten.
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.[2] For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.[3] Da Melkefabrikken på Kapp startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.[4]
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.
Familieliv
O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen Aksel ble lensmann i Vestre Toten.
Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg.
Salg av gården
Mot slutten av livet bød O.C. fram gården til Oppland fylkeskommune (”Kristians Amt”) til bruk som psykiatrisk sykehus, og 7.oktober 1910 vedtok fylkestinget (”amtstinget”) å kjøpe Prestesæter. Fylkeskommunen betalte kr 95.000 for gården, på 2100 mål (300 mål dyrket mark og 1800 mål skog).
O.C. døde året etter; i januar 1911. Prestesæter-familien er dermed borte fra gården som har gitt navnet til familien.
Personlig omtale
«O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» [5]
Referanser
Litteratur og kilder
Midhaug, Leif (red): ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”, Lena 1954
Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988
Nilsen, Nils Erik: "Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år", utgitt 2007
Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982
Gjørvad, Olav: Totens Bygdebok bind II, 1953