Ole Christophersen (ljåsmed): Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Ljåsmeden Ole Christophersen til Ole Christophersen (ljåsmed)) |
(korr., defaultsort) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Ole Christophersen (ljåsmed)|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var [[husmann]] og [[Leksikon: smed|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]] i [[Skedsmo]]. | ||
==Ljåsmiing== | ==Ljåsmiing== | ||
Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt . Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra. | Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra. | ||
Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå. | Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien]. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon'']. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon'']. | ||
{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}} | |||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Smeder]] | [[Kategori:Smeder]] | ||
[[Kategori:Handverkere]] | [[Kategori:Handverkere]] | ||
[[Kategori:Fødselsår ukjent]] | |||
[[Kategori:Dødsår ukjent]] | |||
Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 09:39
Ole Christophersen (leveår ukjent?) var husmann og ljåsmed på husmannsplassen Fluerud som lå under Østre Asak i Skedsmo.
Ljåsmiing
Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes tynsleljå. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.
Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.
I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Ljåsmiing i Tinn på lokalhistoriewikien.
- Norsk historisk leksikon.